Syria falt, hvorfor Russland sviktet Assad
Dette innlegget er også tilgjengelig i: English Русский Українська
I løpet av noen dager falt regimet i Syria. Russland og Iran var ikke lenger i stand til å støtte Bashar al-Assad. Et par hendelser på samme tid gjør at dette var mulig. Russlands rolle i Midtøsten er svært svekket. Hva som skjer videre i Syria, gjenstår å se. Maktbalansen i området er imidlertid endret. President Assad skal være flyktet til Moskva.
Assad ofret for Ukraina og Hizbollah
Russisk og Iransk tilstedeværelse har vært avgjørende for at Bashar al-Assad beholdt makten i Syria etter 2016. Militært nærvær av Russiske styrker og den Iransk støttede militsen Hizbollah, sørget for at diktatoren beholdt makten. Etter at IS var nedkjempet og en form for fred mellom de andre partene var etablert, var situasjonen stabil i flere år.
De jihadistiske styrkene nord i Syria, så sin mulighet til å ta posisjoner gjennom et overraskende angrep. Dette ble mulig etter Russlands krigføring i Ukraina og at Hizbollah måtte konsentrere seg om sine posisjoner i Libanon. Tilbake sto Syria, mer svekket enn på lenge. Aleppo falt raskt. Verden fikk se at den jihadistiske offensiven fikk svært liten motstand av Syriske styrker. Heller ikke Russland var interessert eller i stand til å stoppe framrykkingen. By for by falt temmelig raskt. I natt falt selve hovedstaden Damaskus.
Spørsmålene mange stiller er hva som skjer nå. Russland er tydeligvis ikke i stand til å forsvare sitt Russiskvennlige regime. Heller ikke Iran. Begge disse to partene prioriterer andre områder. Syria prioriterer Libanon og Russland har mer enn nok å gjør i Ukraina.
Syrias framtid
Det er neppe duket for et demokrati i Syria nå. Regimet til Bashar al-Assad holdt seg ved makten grunnet utenlands støtte og maktbruk. Regionen har ikke tradisjon med demokrati og et Jihadistisk styre vil neppe gjøre Syria demokratisk heller. Det avgjørende er at de ulike gruppene respekterer hverandre og får sin plass når framtiden til det krigsherjede landet stakes ut. Det er folket som kastet det forhatte regimet, veien videre må utformes for samling av landet.
Russland og Iran har mistet sin innflytelse på Syria. Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar har tilsynelatende støttet opprørerne og må ses på som vinneren med det som bakgrunn. Å stake ut en forsonende plattform for framtidig fred er viktig. Frykten er at dette ikke er slutten på konflikten i Syria, men snarere starten på en ny bølge med konflikter. Spørsmålene rundt Kurderne og andre minoriteter henger i luften.
Russland den store taperen
Det er ikke bare fordi Russland mister innflytelse i området at de er taperen. Kanskje langt mer alvorlig er signalene til omverden. Russlands evne og interesse av å beskytte et vennligsinnet regime, har sine begrensinger. Det gir inntrykk av et land som andre ikke kan stole helt på.
Russlands nærmest umulige oppgave med å forsvare Bashar al-Assad forteller også om problemene Putin har i Ukraina. Putin måtte prioritere mellom to konflikter. Han valgte bort sin lojalitet til Syria. Det er mulig at Putin tenker at krigen i Ukraina går mot slutten med Trump som ny president. Det er mulig at han vurderer det som viktigere å ta Ukrainske områder nå og sammen med Trump tvinge Ukraina til en gunstig fredsavtale med Russland. En mulighet er det derfor at Putin vil gjøre noe med Syria når en slik fredsavtale er på plass.
Men uansett hva som er årsaken til Putins svik ovenfor Bashar al-Assad, så viser den en svakhet. Denne svakheten blir lagt merke til. Russlands støtte til andre regimer kan være svært farlig.