Naive Norge, korrupsjon og økonomisk kriminalitet
Vi har gjennom årene levd i den naive tro at korrupsjon er noe vi ikke har i Norge. Vi har alltid hatt en ekstrem forestilling av at våre folkevalgte har god moral og ikke vil utnytte egen posisjon til sin egen fordel. At norske forretningsmenn og ledere av organisasjoner er redelige, har liksom vært opplest og vedtatt. Helt til for et par år siden. Gradvis er denne forestillingen revet ned.
Forskjellen på korrupsjon og økonomisk kriminalitet
Det er lett å blande begrepene. Hva er korrupsjon og hva er det ikke. Hva er økonomisk kriminalitet. Ofte er også korrupsjon og økonomisk kriminalitet flettet inn i hverandre, slik at det kan være vanskelig å skille begrepene. For å holde orden på begrepene, har jeg valgt noen definisjoner.
Definisjon: å være Naive
Store Norske leksikon definerer det å naiv på denne måten:
Naiv betyr troskyldig, enfoldig, godtroende eller barnlig.
Definisjon: korrupsjon
Transparency International definerer korrupsjon:
Transparency International definerer korrupsjon som misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst
Definisjon: Økonomisk Kriminalitet
Øko krims definisjon av økonomisk kriminalitet er dette:
profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er – eller gir seg ut for å være – lovlig.
Naive og godtroende Nordmenn
De siste årene har vi sett en rekke saker som er eksempler på dels ukultur blant betrodde samfunnstopper, dels korrupsjon og dels stor økonomisk utroskap. Ikke alle disse sakene er rettskraftige enda, derfor kan vi ikke trekke en endelig dom over hver enkelt sak, men det generelle bilde er entydig. Vi har vært og er for naive.
Politikkere på stortinget er kanskje de mest betrodde i det norske samfunn. Vi gir dem stemmer som er et symbol på tillit fra folket til representantene. Vet et par tilfeller er denne tilliten mellom folket og de valgte representantene brutt. Blant annet i de såkalte «reiseregnings sakene i 2018-19«. Stortingsrepresentanter oppga regninger for blant annet ferie til familien som reiseregninger i forbindelse med sin virksomhet. I disse sakene er det også rettskraftig domfellelse. Dette er økonomisk kriminalitet. Pendlerbolig sakene er et eksempel på at politikkere i utgangspunktet ikke gjorde noe feil juridisk, men brukte reglene om pendlerboliger på en måte som folket reagerte på. Kjell Ingolf Ropstad var blant dem som utnyttet systemet. Når jeg skriver denne bloggen pågår det også etterforsking mot Torbjørn Jagland, Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Alle disse tre for sine forbindelser med Epstein.
Tidligere president i det internasjonale skiskytter forbund, Anders Besseberg ble dømt til 3 års fengsel for grov korrupsjon. Dommen er rettskraftig. Han ble funnet skyldig i å ha mottatt gaver i form av klokker, prostituerte og jaktturer fra det Russiske forbundet. I følge en intern gransking i IBU (Det internasjonale Skiskytterforbundet) skal Besseberg ha skjult Russisk dopingbruk.
Stein Lier-Hansen, tidligere leder for Norsk Industri ble nylig dømt i tingretten for både økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Dommen er anket og er derfor ikke rettskraftig. Imidlertid har Stein Lier-Hansen innrømmet deler av forholdene.
Noe må gjøres
Det er fint at slike saker blir avslørt. Ofte er det pressen som avslører sakene. Det er fint, det er derfor en fri og uavhengig presse er så viktig. I vår naive verden der vi har trodd at korrupsjon er noe som er i utlandet og ikke her, gjort at vi ikke har systemer gode nok til å fange dem opp.
Økt satsing på avsløring og etterforsking må til. Enten det gjelder økonomisk kriminalitet eller korrupsjon. Våre naive øyne har vært lukket lenge nok. Det er på tide å åpne dem, anerkjenne problemet og gjøre noe med det.
