Konflikten mellom Taiwan og Kina
Dette innlegget er også tilgjengelig i:
Kinas president Xi Jinping sa nylig at han ønsket en fredelig gjenforening med Taiwan. Taiwan har formelt aldri erklært sin uavhengighet fra Kina. årsaken til at Taiwan ikke har erklært uavhengighet er enkel. En slik erklæring vil føre til et enda mer spent forhold mellom landene og trolig vil det føre til at Kina går til en militær aksjon. Kina har tidligere lansert en tanke om et land med to systemer. Det vil si en form for frihet for øya Taiwan. Problemet for Kina er at en slik løysing har liten troverdighet etter det som har skjedd i Hong Kong. Etter overforingen fra Storbritannia skulle Hong Kong ha et sterkt indre selvstyre. Gradvis ble selvstyret snevret inn på tross av avtalen. Taiwan som har demokratiske tradisjoner er selvsagt en form for indre selvstyre lite troverdig.
Taiwan og uavhengighet
I praksis har Taiwan vært uavhengig og et selvstendig land. Taiwan betrakter seg også som et uavhengig land. Utviklingen mellom Kina og Taiwan har vært helt forskjellig. Kina har utviklet seg til et diktatur der det rådene kommunistpartiet bestemmer alt. All opposisjon blir slått hardt ned på, noe vi har sett i Hong Kong.
Taiwan har frie demokratiske valg. Øya styres av en president valgt av folket gjennom frie demokratiske valg. Nåværende president er en kvinne som heter Tsai Ing-wen. Hun kommer fra det Kinesisk kritiske partiet Demokratisk Fremskrittsparti.
Det som Xi Jinping betegner som en fredelig gjenforening synes lite sannsynlig. En gjenforening ved bruk av makt er ikke utenkelig. I den senere tid har Kina vist stadig mer aggresjon ovenfor Taiwan, en aggresjon som kan være et ledd i å minne øya om hva som venter dersom øya erklærer seg selvstendig, eller det kan være en forvarsel på at Kina faktisk vil ta i bruk militær makt for å gjenerobre øya til det kommunistiske Kina.
Hvordan vil USA reagere?
Dersom Kina faktisk går til en militær aksjon for å ta tilbake kontrollen på Taiwan er et spørsmål hvordan USA faktisk reagerer. Vil de nøye seg med muntlig fordømmelse, eller vil de forsvare Taiwan militært. For USA har de trolig ikke noe valg. USAs troverdighet kan stå på spill. Dersom USA ikke svarer på et Kinesisk angrep på Taiwan vil USAs det bli satt et spørsmål til USAs troverdighet i Europa og i Stillehavsregionen. I NATO vil det bli satt spørsmål med USAs vilje til å forsvare et angrep på et europeisk land. Det samme spørsmålet vil bli reist i Stillehavsregionen.
USA vil forsøke å forhindre et Kinesisk angrep på Taiwan. USA ønsker i likhet med Kina neppe noen konflikt i området. Spørsmålet er hvordan USA reagerer dersom det faktisk skjer. En konflikt her kan ha potensial til en stor internasjonal konflikt. Øya ble i sin tid tilholdssted for restene av motstanden mot kommunistene i Kina. Kommunistene klarte aldri å få kontroll over øyene, som siden i praksis har vært et selvstendig land, selv om få har anerkjent Taiwan som det.
En frosset konflikt
Taiwan har på mange måter vært et eksempel på en såkalt frossen konflikt. En konflikt som aldri har blitt løst militært og som aldri har blitt løst diplomatisk. Den frosne konflikten i Taiwan har på mange måter vært et forbildet for lignende konflikter. Spesielt Russland har brukt og bruker frosne konflikter av ulike grunner. Vi ser det i Moldova, Georgia og Ukraina.
På et eller annet tidspunkt vil en frosset konflikt måtte gå over. En konflikt som ligger der uløst vil aldri føre til noe godt. Løsningene på en frosset konflikt behøver ikke vært likt over alt. For meg er et demokrati et prinsipp som er ufravikelig. Friheten til å tenke, skrive og mene hva vi vil er en menneskerett. Den friheten finnes ikke i Kina.