Epoken Erna Solberg er over
Dette er Erna Solbergs siste dag som Norges statsminister. Etter 8 år er epoken med Erna over. Hennes drøm om en borgerlig flertallsregjering som omfattet partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble en realitet i denne perioden. Men Ernas drøm om en sterke flertallsregjering falt sammen som et korthus. Når jeg skal oppsummere hva jeg husker fra disse 8 årene er selvsagt Corona pandemien helt sentral. Men også den økte ulikhetene i Norge og sentralisering står igjen.
Epoken bar preg av tro på effektivisering gjennom sentralisering
Høyre har alltid vært et parti der skatteletter har stått sentralt. Skatteletter som i stor grad må finansieres gjennom effektivisering. En tro på at alt fra politi til fylkeskommuner driver best dersom enheter blir lagt ned og større enheter ser dagens lys.
Mulig det er mer effektivt og billigere å drive større enheter. Men epoken under Erna Solberg er preget av ukritisk tro på sentralisering økonomiske gevinst. Det som er helt sikkert er at nedleggelsen av et lensmannskontor eller et lokalt sykehus har hatt negativ innvirkning på lokalmiljøet. Regjeringen Solberg har vært alt for opptatt med å effektivisere og glemt konsekvensene i utkant Norge. For et lokalmiljø er det dramatisk å miste sitt lokale postkontor, sitt lensmannskontor eller sin skole.
Senterpartiets framgang
Den sentralisering vi så under Solbergs regjeringstid er hovedårsaken til Senterpartiets gode valgresultat. Misnøyen i distriktene med sentralisering var stor. For små steder rundt om i Norge har de følt at lite eller ingen ting er gjort for å opprettholde en sprett bosetning. Ungdommer flytter fra mindre steder til de store byene. Fraflyttingen har vært stor under Solbergs epoke som landets leder.
Regjeringen vil sikkert ikke kjenne seg igjen i kritikken fra utkant Norge. Den misnøyen som Senterpartiet klarte å gjøre til sin store sak de siste årene. Likefult, misnøyen var der. Fylker og kommuner ble slått sammen mot sin vilje. Senterpartiet klarte å formidle sitt budskap om en regjering som tenkte på effektivisering framfor lokalt styre. Et budskap som gikk hjem.
De økte forskjellene
Forskjellene har økt i Norge. Noe som veldig mange synes er uheldig. Regjeringen Solbergs stadige skattekutt kom i stor grad de rikeste til gode. Avgifter er lite egnet til sosial utjevning. En avgift på 100 kroner betyr lite for høyinntektsgruppene, men er betydelig for de med små inntekter.
Selve symbolet på skattelette til de rikeste har dels vært arveavgiften og dels formuesbeskatningen. Ordet «Arbeidene kapital» innførte den avtroppende regjering. Et utrykk som både er misvisende og faktisk ikke vært i bruk blant økonomer.
De røde partienes framgang
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og faktisk også Arbeiderpartiet skåret på misnøye fordi skatteletter var er skjevfordelt. Der Arbeiderpartiet for 4 år siden gikk til valg på det mange oppfattet som økte skatter, ble det nå klarere for at partiet faktisk mente at skattene skulle brukes aktivt for en utjevning av inntektene. Ser vi på Arbeiderpartiets framgang i månedene før valget, var den markant. SV og Rødt hadde en markant framgang gjennom hele den siste fireårsperioden.
Forskjellene i Norge har økt under Solbergs epoke som statsminister. Regjeringen hevder selv at den økte mer under det rødgrønne styre. Ser vi på tallene utelukkende er det korrekt. Men som Faktisk.no skriver er årsaken til den økningen i forskjellene som var stor i perioden 2003-2005 en omlegging av skatten for aksjer som skulle innføres fra 1.1 2006. Dette førte til at mange tok ut store fortjenester i årene før 2005, noe som kunstig gjorde en økning den gang. Ser vi på alle tall er epoken under Erna en tid der forskjellene har økt.
Covid-19
Regjeringen Solberg har fått mye ros for sin håndtering av pandemien som traff Norge i Mars 2020. En ros som for det meste er fortjent. Jeg vil huske regjeringens håndtering som en seier mot en ytre usynlig fiende. Regjeringens håndtering var med på å begrense skadene betraktelig.
En del spørsmål rundt hvordan regjeringen håndterte pandemien er det likevel. Hjelpepakkene ble nærmest git ukritisk og kontrollen synes liten. I en periode var det alt for enkelt for utenlandsk arbeidskraft å få innreise til Norge. Kontrollen med om de faktisk var i karantene var dårlig.
I det store å hele har regjeringens håndtering vært god. Sammen med den dugnaden som hele folket stilte opp i har vi kommet oss temmelig godt ut av en vanskelig situasjon.
Andre ting i Erna epoken
Jeg vil også huske denne epoken for regjeringens knefall ovenfor Kina. Etter at Liu Xiaobo fikk Nobels Fredspris i 2010 fulgte flere år med et kjølig forhold mellom Norge og Kina. Til slutt ble det inngått en slags forsoning. Mange reagerte på regjeringens garanti for ikke å kritisere Kina for indre forhold.
Flyktningkrisen som rammet Europa for noen år siden rammet også Norge. Stor strid både innad i regjeringen og på stortinget om hvor mange flyktninger vi skulle ta i mot. Egentlig var denne krisen den første splittende krisen for de 4 borgerlige partiene.
Satsingen på veiutbygging har vært stor under regjeringen Solberg. En gigantisk satsing. Men igjen følte mange at det var det sentrale øst-landet som ble vinnere av regjeringens veiutbygging. Uansett, Fremskrittspartiets valgløfte om null bompenger fra dag 1 forble med løfte. En sak som til slutt kostet partiet mange velgere.