I dag overtar Joe Biden som president i USA. Etter 4 år med Donald Trump er det som om jeg igjen kan puste. Et skifte i USAs politikk jeg ser fram til. Det er som om bøllen i skoleklassen skal slutte. Han vi lo litt av, men aldri viste hva han kunne finne på. Slik har 4 år med Donald Trump vært.

Et skifte til det bedre

Det er et skifte av president som bare kan bli til det bedre. Den eneste frykten jeg egentlig har er hva Trumps støttespillere kan finne på. Da tenker jeg på hans sympatisører ute på ytterste høyre side og hans læremester i Moskva. Jeg ser at Hillary Clinton i en podkast sier hun skulle ønsket å se Trumps telefonsamtaler i forkant av stormingen av kongressen. Hun sier hun skulle likt å se om Trump og Putin snakket sammen. Uansett, dette får vi kanskje aldri vite. Imidlertid er det godt dokumentert at Russland spilte en rolle i valget 2016. Et valg Trump vant temmelig overraskende.

Joe Bidens jobb blir formidabel. Han skal forene et land Trump har revet i fillebiter. Forene et land der motsetningene aldri har vært større. Han skal håndtere en pandemi som Trump ikke gjorde stort annet med enn å latterliggjøre de som brukte munnbind. Han skal få USA tilbake igjen på det internasjonale kartet. Slutte seg til internasjonale miljøavtaler, nedrustningsavtaler og bygge opp tiltroen til Europa igjen. Listen over internasjonalt samarbeid som er blitt dårligere under Trump er lang.

Et skifte som gir håp

Med Joe Biden som president gir det meg håp om et USA som igjen inngår forpliktene internasjonale avtaler. Bekjempelse av en verdensomfattende pandemi krever internasjonalt samarbeid. Ikke slik vi har sett under Trump da han trakk USA ut av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Det samme kan sis om Paris avtalen som USA trakk seg ut av i 2019. Å ha en president som benekter miljøkrisen verden står ovenfor og benekter forskeres entydige advarsler er ikke det varden trenger nå. Verden trenger en president i USA som er i stand til å se hva som skjer.

Et skifte i USA gir også håp om en forsoning. Et land i splittelse trenger en president som er i stand til å få hele nasjonen og alle statene til å samarbeide, ikke splitte. Til slutt gir et skifte håp om en ny president som vil bygge ned rasismen og ikke fyre opp under de rasistiske gruppene som er i USA.

Hvor går det Republikanske Parti?

Med Trump ute av det hvite hus vil det kanskje skape en endring i hans parti også. Et Republikansk Parti som tidligere var kjent for sitt samarbeid, sin respekt ovenfor motstandere og sin stolte tradisjon. Hvor er det blitt av John McCains tanker. Døde de med ham? Nei, forhåpentligvis lever de videre. Problemet nå er at Republikanske politikkere med ambisjoner har sett seg tjent med å oppføre seg like bøllete som sjefen. Det Republikanske parti skriker etter en ny John McCain.

Mitt håp er at vi til neste presidentvalg vil ha to partier med kandidater som ønsker å forene, ikke splitte. Men før den tid venter jeg en kamp innad i Trumps parti. En kamp som blir for eller i mot.

Lykke til Joe Biden. En formidabel jobb venter. Jeg er glad for at en ustabil president ikke lenger sitter med atom knappen.

Kilder:

Nettavisen: Jeg skulle likt å se telefonutskriften hans den dagen.

Dagens Næringsliv: Senatorer: USA trekker seg formelt ut av WHO

Wikipedia: John McCain