I 1844 ble det som betegnes som verdens første samvirkelag etablert i den Engelske byen Rochdale. Lutfattige arbeiderkoner var møkk lei av rike kjøpmenn. Kjøpmenn som tjente stort på at fattige mennesker måtte handle mat. Mens kjøpmennene veltet seg i overflod, led arbeiderne. Butikken i Rochdale der det hele startet er i dag museum. Et minne etter pionertiden. Da kom tanken fram om å gjøre noe annet. Starte en forretningsmodell der overskuddet ble ført tilbake til medlemmene. Det var medlemmene som skulle eie butikken og bestemme. Denne forretningsmodellen spredde seg utover store deler av Europa, ikke minst til Norge. I dag kjenner vi samvirkelagene gjennom COOP.

Starten på samvirkelag i Norge

Tanken med samvirkelag er at medlemmene er de som eier virksomheten. Prinsippet er at en stor del av overskuddet skal føres tilbake til medlemmene. Det er medlemmene som skal få tilbake en del av det de selv kjøper for. Samvirketanken er ikke forenelig med at en kjøpmann stikker av med profitten.

I Norge kom de første kooperasjonene på 1850 tallet. Men noen samlende enhet var det ikke. Det var mindre kooperasjoner. På 1860 tallet fikk samvirkelagene vind i seilene. Flere samvirkelag ble etablert rundt om i Norge. Det ble forsøkt å samle landets samvirkelag flere ganger. Men først i 1906 lykkes det å samle et landsmøte som stiftet «Norges Kooperative Landsforening (NKL, nå COOP)». Gjennom NKL ble en felles innkjøpsordning for samvirkelagene etablert. Dette gikk på bekostning av prinsippet at hvert samvirkelag skulle ha kontroll over egne innkjøp.

Motstand mot samvirkelag

I 1911 overtok NKL Margarinfabrikken. Dette er den første i en rekke av industrietableringer. En av årsakene var at enkelte private aktører boikottet NKL. Det var f.eks vanskelig for NKL å få nok margarin. Derfor ble Margarinfabrikken overtatt. Dette var også starten på egne merkevarer.

Senere ble også andre fabrikker kjøpt opp. Eksempelvis Tobakksfabrikk og kaffebrenneri. NKL måtte ha tilgang til de mest nødvendige varene. Boikotten blant enkelte private aktører ble derfor mindre sårbar. Etter hvert, så disse at en boikott egentlig bare gjorde at de selv var forhindret til å leverer varer til Norges største aktør. Derfor ble boikotten etter hvert opphevet.

Ledende på nytenking

NKL og samvirkelagene ble ledene i nytenking innen butikkdrift og distribusjon. Allerede i 1911 startet butikkene med egne merkevarer. Per Margarin er trolig landets første produkt som kan betegnes som «Egen merkevare».

Det vakte stor undring og mange ristet oppgitt på hodet da Oslo Samvirkelag åpnet Norges første selvbetjente butikk i 1947. Selvbetjente butikker utover 1950 tallet den dominerende måten å drive butikk på.

I dag har flere butikker innen COOP selvbetjente kasser. De første helt selvbetjente butikkene er på vei, men foreløpig ikke vanlige. COOP ligger helt i fronten av utviklingen også her.

Overskuddet tilbake til medlemmene

Et sentralt prinsipp i tanken om samvirkelag er at en del av overskuddet skal fordele tilbake til medlemmene. Tidligere samlet medlemmene på kassalappene og leverte dem inn for avregning. Nå går dette elektronisk. COOPs medlemskort gjør at handelen blir automatisk registrert og en gang i året får medlemmene tilbake en del av samvirkelagets overskudd. Andelen av hva de enkelte samvirkelagene gir tilbake varierer noe.

COOPs medlemskort har fått sine etterligninger blant andre kjeder. Men COOPs medlemskap innebærer ikke bare at en del av overskuddet blir returnert, det innebærer også fordeler i kampanjer til medlemmene. Selve systemet med tilbakebetalinger til medlemmene er tungvint og trenger en fornyelse. Det kan ikke være nødvendig i vår tid at utbyttet blir tilgjengelig først flere uker inn i det nye året.

I COOP systemet finnes en også «Norsk Butikkdrift». Denne virksomheten er organisert som et aksjeselskap, ikke et handelslag. COOP kjøpte opp restene etter ICA i Norge. Dette ble til Norsk butikkdrift. Tanken er at disse butikkene skal inn i de ulike samvirkelagene.

Kilder:

https://www.coop.no/samvirkelag/coop-okonom/om-oss/historien

https://no.wikipedia.org/wiki/Coop_Norge

https://www.forskning.no/historie/samvirkelaget–et-norsk-vinnerlag/960370