Dette innlegget er også tilgjengelig i: English Русский Українська

Doping har i lang tid vært et problem i idrett. Men ingen nasjoner har brukt doping så aktivt som DDR gjorde fra midten av 1960 tallet, til Berlinmurens fall. Landet med ca 19 millioner innbyggere var et kommunistisk diktatur. Folket levde i frykt og en drøm om gjenforening med det øvrige Tyskland. Landet ble delt etter 2 verdenskrig. I vest ble det raskt økonomisk framgang og demokrati, i øst langt dårligere økonomiske kår og diktatur.

DDR ville vise sin overlegenhet

Hovedårsaken til DDRs doping program er trolig å vise innbyggerne at deres samfunnsmodell var overlegent det som var i den vestlige delen av Tyskland. Neppe noe er mer målbart enn antallet gull og medaljer i store mesterskap. I en periode på 20 år fikk DDR i alt 519 olympiske medaljer, fordelt på 5 deltakelser i sommer OL og 6 i vinter OL. DDR med sine 19 millioner innbyggere var en supermakt innen sport.

Et diktatur som styrer landet med rå makt, ønsket trolig å bygge en nasjonalfølelse. For å bygge denne var det nødvendig å vise til resultater. Aller helst at de var bedre enn Tyskerne i vest. I et land der mennesker ble drept i et forsøk på å krysse grensen til vest for å møte sin familie, var det viktig å skape en illusjon. Denne illusjonen var kommunismens overlegenhet.

Statsstyrt doping

Etter DDRs fall og Tysklands samling, ble den systematiske dopingen i DDR avslørt. Avsløringen skjedde ved åpning av arkiver. Mistanken til systematisk doping i DDR lå der i årevis, bevisene lå begravet i statsarkivene.

Doping i idrett er ikke noe nytt. Det var et problem trolig langt tidligere enn DDRs inntreden i idretten. Det har også vært et problem i etterkant. Det som skiller denne saken fra andre, er den systematiske bruken av doping i alle idretter, styrt fra staten over så lang tid. Doping har vært og er til dels et problem i mange ulike idretter. Det er nok å nevne sykkel, friidrett, langrenn og vektløfting. Organisert doping har vi også sett etter DDRs fall. Det er nok å nevne VM på ski i Nordiske grener i Lathis (Finland) 2001, og vinter OL i Russiske Sotsji i 2014. I begge disse tilfellene var det avgrenset til et mesterskap. Drømmen om å gjøre det godt på hjemmebane var nok drivkraften i begge disse tilfellene.

De helsemessige konsekvensene ved bruk av doping er kjent. Bruken av anabole steroider er store og kommer ofte først etter noen år. DDR gjorde selvsagt ikke utøverne kjent med bivirkninger eller faren for langvarige skader. For den autoritære staten var det en ting som betød noe, å vise sin overlegenhet.

Kilder:

The East German Doping Machine (ishof.org)

Health consequences of PEDs continue to plague ex-East German athletes – Global Sport Matters

Doping in East Germany – Wikipedia