Temmelig lenge har debatten om bompenger pågått. Noen blander begreper i denne debatten. Jeg skal derfor forsøke å si ha den felles betegnelsen bompenger er.

Bompenger, betaling for ny vei

De tradisjonelle bompengene ble laget for å finansiere en veistrekning, en tunell eller en bru. Når prosjektet er betalt fjernes betalingen for denne strekningen.

Dette er en ordning som ble laget fordi en veistrekning dermed kunne påbegynnes tidligere og ikke vente på offentlige midler. Et bompengeselskap tar opp lån for å finansiere utbyggingen og kostnadene blir betalt av bilistene direkte.

Bymiljøpakker

Rundt de store byene er det bompengeinnkreving for å finansiere bymiljøpakker. Dette er egentlig en del av finansieringen til mange ting som sykkelstier, buss vei, bilveier osv. Disse pakkene er en slags egenandel for kommunene til finansiering. I disse pakkene går også staten inn med penger, men forutsetningen er bompenger.

Rushtidsavgift og bompenger

I bymiljøpakkene er det ofte en avgift for å regulere trafikken. Det vil si at det er dyrere å kjøre gjennom bomstasjonene i rushtiden enn ellers. Rushtiden er trafikken ofte stor og avgiftene vil forsøke å ta så mye trafikk utenom disse tidene som mulig.

Bompenger er skult skatt?

Ja, jeg mener at bompenger er skult beskatning. Men en skjult beskatning vi egentlig har bedt om selv. jeg skal forklare litt hva jeg mener.

Betaling for å bygge vei, bru eller tunell skal gå over ordinære budsjetter. Det er min prinsipielle holdning. Bompenger virker også usosialt. Her betaler alle like mye, uansett økonomi. Jeg mener at alle har like stor rett å bruke veinettet, uavhengig av inntekt. Bompenger kan gjøre det så dyrt for enkelte at de ikke tar en tur for å besøke sin bestemor, eller det kan være for dyrt å ha barnet på en fritidsaktivitet fordi det er bygget en ny bru langs veien.

Men vi har bedt om dette selv. Ropet etter redusert skatt blant noen fikk gehør. Å redusere skatten er greit nok, men da må penger spares andre steder.

I stede for et høgere skattenivå der vi betaler mer jo høgere inntekten er, så valgte vi en politikk med lavere skatt, spesielt til de rikeste.

Jeg er også like klar på at det er statens, kommunen og fylkeskommunens ansvar a veinettet er OK. Derfor er jeg også i mot bymiljøpakkene utenom en del. Det er rushtidsavgiften.

Vi trenger både en gulrot og litt ris for å begrense bilbruken på de mest trafikkerte tidspunktene. Gulroten kan f.eks være redusert pris på kollektivtransport. Riset er bruk av betaling for de som velger å kjøre da.

Byplanlegging

Jeg skrev i en tidligere blogg om dårlig byplanlegging. I den bloggen skrev jeg om problemer med blant annet infrastruktur som følge av at byen blir strakt ut over enorme arealer.

Vi må derfor i framtiden planlegge byene slik at dette unngås. Jeg vil foretrekke å bygge tettere i byene, framfor å spre befolkningen utover store områder.