Hvorfor ser vi ungdomsopprør i Europa – og hva har de til felles?
Dette innlegget er også tilgjengelig i:
Europa har de siste årene opplevd flere ungdomsopprør. Vi ser demonstrasjoner mot korrupsjon, økonomisk ulikhet, høye boligpriser, politiske eliter og det mange oppfatter som en svekkelse av demokratiet. Det interessante er at ungdomsopprørene ofte har flere fellestrekk, selv om de oppstår i land med svært forskjellige politiske systemer og økonomiske forhold.
Ungdomsopprør i ulike land
Lisens: Depositphotos
Det er både ulikheter og likheter mellom ungdomsopprør i ulike land. I Serbia og er det kampen mot korrupsjon som står sentralt. I Frankrike er det skolesituasjonen og økonomiske prioriteringer, Spania og Portugal er boligpriser og utleiepriser det mest sentrale. Et land som Georgia er det ungdommens framtid, ungdomsopprøret der er en kamp for Georgias vei bort fra den Russiske sfære og tettere til EU.
Fellestrekkene i de ulike opprørene er det også. At ungdommen føler at de ikke blir hørt. Følelsen er også at deres framtid er svært usikker. Høy utdanning, gir ikke lenger noen garanti for arbeid, høye priser i boligmarkedet og at deres problemer blir oversett av middelaldrene menn. Her er litt om de ulike landene.
Økende generasjonskonflikt er også en fellesnevner. Eksempelvis boligmarkedet som er umulig for mange unge å komme inn på. Årsaken er at stadig flere boliger som tidligere var i det ordinære leiemarkedet, nå leies ut til korttidsleie. Høyere inntekter til de etablerte, vanskeligere for unge å få leie, eller komme inn på boligmarkedet som kjæpere.
Serbia – ungdomsopprør mot korrupsjon
Protestene startet etter at et tak ved jernbanestasjonen i Novi Sad kollapset i november 2024 og 16 mennesker døde. Studentene krevde ansvarliggjøring og et oppgjør med korrupsjon. Etter nesten to år bidro bevegelsen til at Aleksandar Vučić mistet makten ved valget i oktober 2026.
Frankrike – utdanning og sosial ulikhet
Unge protesterer mot dårlige skoleforhold, økonomiske forskjeller og offentlige prioriteringer. Demonstrasjonene har også fått støtte fra fagforeninger og andre samfunnsgrupper. Enkelte protester har utviklet seg til voldelige sammenstøt.
Spania og Portugal – boligkrisen
Boligprisene og husleiene har økt så mye at mange unge opplever at de ikke kan etablere seg, selv med arbeid. Demonstrasjonene retter seg mot boligpolitikken, lønnsnivået og økende levekostnader.
Georgia – demokrati og europeisk tilhørighet
Mange unge har protestert mot regjeringens autoritære utvikling, omstridte lover og svekkede utsikter til EU-medlemskap. Her handler protestene i stor grad om hvilket politisk system landet skal ha.
Albania – korrupsjon og mangel på framtidsmuligheter
Studentene protesterer mot høye utdanningskostnader, svake jobbmuligheter og påstander om korrupsjon. Et sentralt tema er at mange unge opplever utvandring som den beste muligheten til å skape seg et godt liv.
Min analyse av Europas ungdomsopprør
Jeg mener det er spesielt en ting som jeg mener binder opprørene sammen. En økende avstand mellom de mulighetene unge mennesker forventer at demokratiet og økonomien skal gi dem, og de mulighetene de opplever å ha i praksis.
I Vest-Europa kommer dette ofte til uttrykk som protester mot boligmarkedet, økonomisk ulikhet og offentlige prioriteringer. I deler av Øst- og Sørøst-Europa dreier det seg i større grad om korrupsjon, demokratiske rettigheter og politisk ansvarlighet.
Det er ikke nødvendigvis slik at unge har mistet troen på demokratiet. I flere av bevegelsene krever de tvert imot at demokratiske institusjoner skal fungere bedre.
Kilder:
Nobody heard us’ – why Gen Z are leading protests across Europe
The Irishtimes: Europe’s angry autumn: what’s driving the wave of protests?