Barneleker? Når så du barn leke gjemsel?
Da jeg var liten, lekte vi. Barna fant selv på hva vi skulle leke. Noe var klassiske leker som gjemsel, hoppe strikk og Paradis. Nå ser jeg knapt noen barn leke slik. Hvorfor og hva er skjedd. Er barneleker lek erstattet av voksnes organisering? Er barnas frie lek forsvunnet i voksnes trang til å organisere aktivitetene på skolefritidsordninger, idrettslag og andre aktiviteter oppfunnet av voksne?
Barneleker som forsvinner
Flere av lekene vi brukte da jeg var liten, var internasjonale. Barn over hele verden lekte det samme, hadde om trent samme navn på det og det var en felles barnekultur. Ofte er dette barneleker som har overlevd i generasjoner med mindre endringer. Driver vi å organiserer dagene til barna på en slik måte at den kreative tankegangen forsvinner. Barna blir ikke i stand til å sette i gang lek og aktiviteter selv, men er avhengig av voksne?
Siden min tid som barn er det store forandringer i samfunnet. Dette gjelder ikke minst hvordan vi organiserer hele samfunnet på. Behovet for arbeidskraft gjør at vi industrialiserer oppveksten til barna. Det passer inn i en ramme der begge foreldrene er på jobb fra 8 til 16. SFO var opprinnelig ment som en ordning der barn kunne være til foreldrene kom hjem fra jobb. Det skulle ikke være noe pedagogikk i SFO da den ble opprettet i sin tid. I dag snakkes det om en egen pedagogikk i SFO. Det vil si et rammeverk hav barn skal lære gjennom lek i sin SFO tid, det vil i praksis si en pedagogikk i sin fritid.
Organiserte aktiviteter betyr mindre tid til barneleker
En annen vesentlig forskjell er at barna etter sitt opphold på SFO blir sendt til andre aktiviteter som er tilrettelagt for dem. Enten det er trening i idrettslag, skolekorps eller speider. Ofte følger de voksne barna på trening eller hva aktivitetene er. Jeg spilte også fotball og var på fotballtrening er par ganger i uken. Men til og fra trening måtte jeg gå selv. Det var få eller ingen foreldre på sidelinjene. Vondt for barna? Nei, vi klarte oss. Vi gikk eller tok bussen til trening. Vi slapp foreldre som hadde ambisjoner for barna på sidelinjen.
Trolig er det slik at barnas tid til egen fri lek forsvinner med de voksnes trang til å organisere barndommen. Konsekvensen kan være at barna blir mindre kreative. Voksnes behov for å være med barna på slike aktiviteter, kan gjøre at barna blir mindre selvstendig.
Overbeskytter vi barna?
Da jeg selv hadde barn, begynte jeg å se en endring. Foreldre fulgte i stadig større grad barna til skolen om morgenen. Mange kjørte dem også til treningene med fotballaget. Hvorfor gjorde de det? Var sjansen for at barna gikk seg bort på veien fra boligfeltet der jeg bodde og til skolen? For ordens skyld, det er 2-300 meter og bilfritt område. Nei, neppe. Barna kunne veien. Det var andre årsaker til at noen foreldre fulgte barna til skolen.
Det var ikke mange, men noen av ungene i nabolaget fikk ikke gå til lekeplassen uten hjelm. Hvorfor hjelm? OK, et barn kan falle å slå seg. Men det å slå seg litt er vel noe barn har gjort til alle tider. Å lære seg hva konsekvensen er ved å falle kan også være nyttig.
La barn være barn
Jeg håper at barn får være barn. La dem få lov å vokse opp, leke og lære gjennom lek. Organisere selv hva de skal leke. Det vil stimulere barna til kreativ tankegang. Forhåpentligvis vil barna igjen finne fram til gamle barneleker. Kanskje vi i fremtiden ser barn hoppe tau, leke gjemsel når det er halvmørkt ute en høstkveld eller hoppe Paradis.