Dette innlegget er også tilgjengelig i:

Mens mye av oppmerksomheten rundt krigen i Ukraina har vært rettet mot Russlands langsomme fremrykninger i Donetsk, har Ukraina i flere måneder gjennomført en motoffensiv som lenge ble holdt nesten helt utenfor offentligheten. Operasjonen har fått navnet Vivaldi, og foregår hovedsakelig nord og nordvest for byen Lyman.

Først 15. september 2026 bekreftet Ukraina offentlig at offensiven eksisterte. Da hadde kampene allerede pågått i flere måneder.

Det interessante med Vivaldi er ikke bare hvor mye territorium Ukraina har tatt tilbake. Offensiven viser også hvordan krigen har utviklet seg til en kamp om droner, elektronisk krigføring, logistikk og informasjon – og hvordan Ukraina forsøker å gjenvinne evnen til å gjennomføre mer tradisjonelle offensive operasjoner.

Denne bloggen er skrevet ved hjelp av ChatGPT. Den er godkjent og gjort enkelte språklige endringer før publiseringen.

Russland var på vei mot Lyman

Lyman har lenge vært et viktig mål for Russland. Byen ligger nordøst for Slovjansk og Kramatorsk, som er blant Ukrainas viktigste gjenværende byer i Donetsk-regionen.

Russlands langsiktige mål er å erobre hele Donetsk oblast.

En mulig russisk strategi har vært å presse seg frem mot Lyman og videre mot elven Siverskyj Donets. Det kunne åpne muligheten for å angripe Slovjansk fra nordøst.

Samtidig presser russiske styrker mot det ukrainske forsvarsområdet lenger sør.

Dermed kunne Russland i teorien forsøke å angripe det ukrainske «festningsbeltet» rundt Slovjansk og Kramatorsk fra flere retninger.

Det var denne utviklingen Ukraina ønsket å stoppe. Ukrainas hemmelige operasjon Vivaldi skulle stanse den Russlands framrykking.

Vivaldi offensiven begynner

Ukrainas 3. armékorps under general Andrij Biletskyj begynte derfor en serie motoffensiver nord for Lyman.

I stedet for én stor offensiv ser Vivaldi ut til å bestå av flere faser.

Da operasjonen ble offentlig kjent 15. september, opplyste Ukraina at rundt 75 kvadratkilometer var blitt ryddet for russiske infiltrasjonsstyrker, mens ytterligere omtrent 10 kvadratkilometer var blitt frigjort.

Blant områdene Ukraina rapporterte fremgang i var Serednie, Novoselivka, Yarova, Oleksandrivka og området ved Korovii Yar. Institute for the Study of War (ISW) vurderte samtidig at de ukrainske fremgangene sannsynligvis var større enn det Ukraina først offentliggjorde.

Offensiven fortsatte.

Den 20. september meldte Ukraina at Shandryholove og Derylove var frigjort, mens full kontroll var gjenopprettet over Drobysheve.

ISW vurderte 22. september at Ukraina hadde frigjort minst 125 kvadratkilometer nord for Lyman.

Den 28. september kom nye opplysninger. Ukraina hevdet da å ha frigjort landsbyene Nove, Ridkodub og Katerynivka, samtidig som kontrollen var gjenopprettet over Karpivka og Novomykhailivka.

Bare i denne fasen skal ytterligere 51 kvadratkilometer ha blitt tatt tilbake.

Tallene må behandles med forsiktighet. Frontlinjen i denne krigen er ofte uklar, og «ryddet», «frigjort» og «gjenopprettet kontroll» betyr ikke nødvendigvis det samme. Det er derfor vanskelig å legge alle de ukrainske tallene direkte sammen.

Hvorfor ble offensiven holdt hemmelig?

En av de mest interessante sidene ved Vivaldi er nettopp hemmeligholdet.

Ukraina gjennomførte operasjonen under streng informasjonsstillhet. Soldater og avdelinger offentliggjorde svært lite om fremrykningen mens den pågikk.

Det var sannsynligvis avgjørende for offensivens suksess.

I moderne krigføring overvåkes fronten kontinuerlig av rekognoseringsdroner. En større konsentrasjon av soldater og kjøretøy kan raskt bli oppdaget og angrepet.

Ukraina forsøkte derfor både å skjule egne styrker og å redusere Russlands evne til å se hva som foregikk.

Ifølge ukrainske offiserer bidro informasjonsstillheten til å villede den russiske ledelsen. Samtidig ble russiske droneoperatører, logistikk, drivstofforsyninger og elektroniske krigføringssystemer systematisk angrepet.

Før enkelte angrep samlet Ukraina styrker i skjul, slo mot russiske stillinger og dronebaser og lot deretter infanteriet bevege seg frem. ISW mener dette gjorde det mulig for Ukraina å gjeninnføre begrenset mekanisert manøverkrig i et område der fronten lenge hadde vært preget av stillingskrig.

Med andre ord var hemmeligholdet ikke bare et PR-grep. Det var en del av selve våpenbruken.

En offensiv mot Russlands logistikk

Vivaldi handler heller ikke bare om å erobre landsbyer.

Før og under offensiven gjennomførte Ukraina en omfattende kampanje mot russisk logistikk bak fronten.

Ifølge ISW angrep ukrainske droner mål først opptil rundt 50 kilometer bak fronten og senere helt opptil 120 kilometer unna. Hensikten var blant annet å ramme forsyninger og drivstoff.

Dette er viktig fordi moderne russiske avdelinger er svært avhengige av elektronisk krigføring for å beskytte seg mot ukrainske droner. Elektroniske systemer krever igjen strøm, ofte fra dieseldrevne generatorer.

Ved å ramme drivstoff og logistikk kunne Ukraina dermed indirekte svekke Russlands elektroniske krigføring og gjøre ukrainske droner mer effektive.

Vivaldi er derfor like mye en logistikk- og droneoffensiv som en tradisjonell bakkeoffensiv.

Den større ukrainske offensiven

Vivaldi må også sees som del av et større bilde.

Ukraina har i 2026 gjennomført motoffensive operasjoner på flere deler av fronten. Reuters rapporterte i september at Ukraina tidligere hadde tatt tilbake mer enn 700 kvadratkilometer i sørøstlige områder.

Dette betyr ikke at Ukraina har startet en offensiv på samme skala som sommeroffensiven i 2023. Russland angriper fortsatt flere steder og har fortsatt et betydelig overtak i både personell og materiell. Men Vivaldi viser at fronten ikke bare beveger seg én vei.

Ukraina forsøker å identifisere områder hvor russiske styrker har strukket seg for langt frem, svekke forsyningslinjene deres og deretter slå til lokalt.

Hvor viktig er Vivaldi?

Det mest interessante ved offensiven er derfor kanskje ikke antallet kvadratkilometer Ukraina har tatt tilbake.

Det viktige er hvor offensiven foregår.

Russland ønsket å bruke Lyman-området som en mulig nordlig angrepsakse mot Slovjansk og det større ukrainske festningsbeltet i Donetsk.

ISW vurderer at Vivaldi har forstyrret denne planen og gjort en omfattende russisk innringingsmanøver vanskeligere.

Russland har dessuten måttet flytte reserver til Lyman-området for å stabilisere fronten.

Det betyr at Vivaldi kan få konsekvenser langt utover området som faktisk er frigjort.

Ukraina har ikke vunnet slaget om Donbas med Operasjon Vivaldi. Russland har fortsatt store styrker i området og offensiven pågår fortsatt.

Men Ukraina har vist noe som er strategisk viktig: Den russiske fremrykningen er ikke nødvendigvis irreversibel.

Ved å kombinere hemmelighold, droner, angrep på logistikk, elektronisk krigføring og begrensede mekaniserte fremstøt har Ukraina klart å ta tilbake territorium og samtidig forstyrre en viktig russisk angrepsplan.

Det kan være den viktigste lærdommen fra Operasjon Vivaldi.

Kilder:

Reuters: Ukraine launches offensive push in north of Donetsk region, senior commander says

ISW: Russian offensive campaign assessment september 15-2026

ISW: Russian offensive-campaign assessment september-22-2026

Ukrainska Pravda: Operation Vivaldi: Ukraine liberates three more villages near Lyman