For en tid siden ble resultatet av Pisa testen for 2025 kjent. Resultatene var skrekkelig dårlige for Norges del. Så dårlige at alarmklokkene ringer.34 prosent av tiendeklassingene i skoleåret 2024-25 hadde testresultater som definerer dem som lavpresterende i lesing. For guttene var tallet hele 41 prosent. Hva som må gjøres har i tiden etter at Pisa testenes resultat ble kjent, vært heftig debattert.

Hva er en Pisa test?

PISA gjennomføres i regi av The Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). Testen evaluerer de ulike landenes skolesystemer forbereder barna i 15 års alder til videre utdanning, arbeid og aktiv deltakelse i samfunnet. Pisa testene gjennomføres for å kartlegge livskunnskapene, matematikk og naturfag.

Testene skal gi hver enkelt land en generell oversikt over hvordan deres skole fungerer fram til 15 års alder. Resultatet er en generell oversikt over de enkelte lands resultater, ikke resultater fra hver enkelt kommune eller hver enkelt skole.

Norsk skole dårlig

Resultatene av Pisa tester har vært nedslående for Norges del over lang tid. Spørsmålet er hva vi har gjort feil, hva som må gjøres for å forbedre resultatene og hva som er problemet. Debatten etter at resultatet ble kjent har i stor grad dreid som om å fordele skyld. For ukonkrete lærerplaner er nevnt, for lite lekser som må gjøres hjemme peker noen på andre peker selvsagt på lærerne. Mange mener også at vi i Norge har brukt digitale hjelpemidler for mye.

Å fordele skyld har lite for seg. Det viktigste er at noe gjøres. Skoledebatter gjennom mange tiår har vært preget av polariserende debatter. Det er veien videre som er viktig. Kanskje det kan være smart å få i stand en form for felles politisk forståelse for veien videre?

Mine tanker

For meg som ikke har hatt barn på skolen på flere år, er dagens skole litt merkelig. For meg virker det som at skolen er blitt et oppbevaringssted for de minste barna. SFO har endret seg fra å være et sted der barna primært skulle leke, er det i dag satt inn pedagogiske mål, der også lekser gjøres. Det at en stor del av leksene gjøres på SFO, tror jeg kan være en slags sovepute for foreldrene. Kanskje mister de innsikt i hvor deres barn egentlig gjør det på skolen.

Barna lærer seg gjennom digitale medier, SMSer og snapchat å formidle seg i korte vendinger. Barna gjenspeiler således de voksnes verden. Evnen til å lese lengre tekster er tydelig mangelvare. For min del tviler jeg på at de fleste voksne faktisk selv er i stand til å lese en bok. Hvordan i all verden skal de da kunne stimulere barna til lesing? Pedagoger påpeker også barnas mangel på konsentrasjon. Forutsetningen for å kunne lese lange tekster er konsentrasjon. Det samme er tilfelle med matematikk. Behovet for å lære barna den digitale verden er nødvendig. Likefult står dette i motsetning til det å lære konsentrasjon.

Resultatet av Pisa testene er illevarslende. Politikkere, pedagoger og andre må stake ut en vei videre. En vei som gjør at basiskunskapene til barna blir bedre.

Kilder:

Regjeringen: Fortsatt kraftig nedgang for norske elever i lesing og matematikk

Utdanningsdirektoratet: Den internasjonale studien PISA

Aftenposten: Politisk krangel gir en dårligere skole

Aftenposten: Hva i all verden er det som foregår i norsk skole?