Stavanger 900 år
Min egen by fyller 900 år. Egentlig vet vi ikke nøyaktig hvor gammel byen er. Byen regnes som grunnlagt da domkirken ble bygget. Den første gang kirken omtales i skriftlige kilder var i 1125, trolig er både kirken og byen en del eldre.
900 år, byen har opplevd alt
Da Norge ble samlet til et rike i 872, var det avgjørende slaget på Hafrsfjord. Deler av Hafrsfjord ligger i Stavanger. Dette anses som starten på Viking tiden i Norge. Siden har byen gått gjennom store kriser. Svartedauden herjet i byen, på samme måte som i resten av landet. Domkirken i Stavanger opplevde kanskje sin mest dramatiske tid under reformasjonen (1536-37). Splittelsen førte til overgang fra katolisisme til protestantisme. Til slutt ble den katolske biskopen i byen hengt. Heksebålene brant ofte der konserthuset står i dag. Stavanger var et senter for hekseprosessene og vårt område var et av de som brant flest hekser på 1600 tallet.
Stavanger har opp gjennom historien vært en by som har variert fra ekstrem fattigdom til ekstrem rikdom. Sildefisket førte til en oppblomstring av hermetikk industrien. Store deler av befolkningen i byen jobbet i hermetikken utover 1800 tallet og langt inn på 1900 tallet. Lange arbeidsdager, høyt tempo preget denne industrien. En god del av de som jobbet der var kvinner og barn.
Etter 2 verdenskrig ble skipsfart viktig for byen. Nå kom en økonomisk oppblomstring. Særlig gutter reiste til sjøs og så fremmede land og tjente penger. Senere kom oljealderen. Stavanger ble Norges oljehovedstad. Perioden varer fremdeles. Stavanger har gått fra en by med ekstrem fattigdom til rikdom.
Det gamle Stavanger i den moderne byen
I dag framstår byen som en by som vokser, men forsøker å holde på sin gamle identitet. Domkirken har stått sentralt i bybilde gjennom alle disse 900 årene. Gamle Stavanger med trehus fra 1700-1850 er kjent og svært ikonisk der området ligger nær Stavanger sentrum.
Sentrum av Stavanger består også av store mengder gammel trehus bebyggelse. De siste årene er det gjort mye blant butikkene og restaurantene i disse områdene for å skape en særegenhet. Fargegata er kjent. En liten vei midt i sentrum som tidligere var mest kjent for helt andre ting enn en koselig vei der vi kunne gå å se og sette oss på en av kafeene for å nyte atmosfæren.
Den patriotiske siddis
Vi som er født og oppvokst i byen er Siddiser. Det er en ære å være Siddis. Patriotisme er sikkert ikke unikt for Stavanger å ha patriotiske innbyggere. Det er fint. Patriotisme forteller at vi er stolt av der vi kommer fra. Det har med identiteten å gjøre. Kanskje er denne identiteten enda viktigere i en by som Stavanger siden byen har opplevd stor tilflytting fra andre steder i landet og fra utlandet.
Patriotismen ser vi når Viking spiller fotball eler Oilsers spiller ishockey. Vi er stolt av laget i vårt hjerte. Viking er en del av skjelen til byen. Oilers er det samme. Det er rart å se Viking spille kamp, de aller fleste på tribunen snakker Siddis. Det samme er tilfelle når Oilers spiller. Det er våre klubber, vi som har identiteten her, vi som er lokal patrioter.
Stavanger er 900 år. Vi er stolt av byen. Det er deilig å være Siddis.