Russlands annektering av Krim
Våren 2014 skjedde noe som ikke har skjedd i Europa etter 2 verdenskrig. Et land annekterer en del av et annet land. I dette tilfellet var det Krim som ble annektert av Russland. En nøye planlagt annektering som et direkte resultat av Putins ønske om å kunne kontrollere sine slaviske naboer slik han alltid har gjort. Annekteringen av Krim var et direkte resultat av at Ukraina ønsket mer kontakt med EU og vest Europa, ikke som en erstatning for kontakten med Russland, folket i Ukraina ønsket et fortsatt nært forhold til Russland, men ønsket også et like nært forhold til resten av Europa. Putin følte hans grep i den Russiske sfæren var truet.
Maidan vinteren 2013-14
Ukraina hadde forhandlet fram en samarbeidsavtale med EU. Et nærere forhold til EU var sentralt i valget i 2010 da Viktor Janukovytsj ble valgt til president. Han lovet et nærere forhold til EU. Da en avtale var ferdigforhandlet og skulle undertegnes, brukte Putin makt ovenfor Viktor Janukovytsj. Dermed nektet Viktor Janukovytsj å undertegne avtalen, i stede ville han undertegne en ny avtale med Russland som knyttet Ukraina enda nærmere Russland. Dette var et svik ovenfor det folket som valgte ham til president, et svik mot valgløftene fra 2010. Se min tidligere blogg.
Et folkelig opprør mot Viktor Janukovytsj startet som en spontan folkelig protest. I starten var kravet at avtalen med EU skulle undertegnes, da Viktor Janukovytsj nektet og satte inn militæret på Maidanplassen i Kyiv ble kravet også at Viktor Janukovytsj måtte gå av som president. Et blodbad fant sted i Kyiv sentrum, blodet fløt på Maidanplassen da presidentens sikkerhetsstyrker skjøt mot fredelige demonstranter og mange ble drept.
Viktor Janukovytsj mistet det meste av støtte i parlamentet og Rømte til Russland. Parlamentet avsatte så Viktor Janukovytsj som president.
OL i Sotsji like før annektering
Vinter OL i Russiske Sotsji gikk mot slutten i Mars 2014, dette var like etter at Viktor Janukovytsj var avsatt som president. Ikke før var Putins propaganda OL slutt før Russland sendte store mengder militært personell til grensen mot Ukraina. På samme tid dukket de første grønne soldatene opp på Krimhalvøya, soldater som ikke var Ukrainske men helt uten noen synlige identitet.
Verden ble tatt på sengen. Ukraina hevdet at dette var Russiske soldater, som all identifikasjon var tatt bort på. Europa og USA forsto etter hvert at det dreide som om rene Russiske styrker, hovedsakelig fra Russlands marinebase på Krimhalvøya.
Den 27. februar tok de kontroll over regjeringskontorene og det lokale parlamentet i Simferopol. Samme dag ble statsminister Anatolij Mohyljov byttet ut med den prorussiske politikeren Sergej Aksjonov, som ledet et parti med 4% av parlamentets representanter.
Putin benektet til å begynne med at dette dreide seg om Russiske soldater. Selvsagt gjorde han det. Dette ville være brudd på internasjonal rett. Det ville også være brudd på avtalen Ukraina gjorde med Russland, USA og Storbritannia i 1994 da Ukraina ga bort alle sine atomvåpen til Russland. I avtalen garanterte disse for Ukrainas grenser. Senere har Putin innrømmet at Russiske soldater deltok aktivt under annekteringen av Krim.
Annektering og et fiktivt valg
En underlegen dårlig utstyrt Ukrainsk hær forsøkte å stå imot disse grønne soldatene uten identifikasjon. Den Ukrainske hæren slet delvis med dårlig utstyr, delvis med at enkelte offiserer ble lokket over til Russland for pengenes skyld. Soldatene tar etter hvert over styringen av alle offentlige kontorer. Nå blir det utløst en såkalt folkeavstemming der folket skal få to alternativer å velge mellom. En fiktiv folkeavstemming der i virkeligheten begge alternativene er like håpløse. Å stemme for alternativet som var på Krim 1.1 2014 var ikke mulig. De to alternativene var
- Krim skal gjenforenes med Russland.
- Republikken Krims forfatning fra 1992 skal genindføres.
Det siste alternativet kan i første omgang ses helt greit ut. Forvaltningen fra 1992 varte i 13 dager. I motsetning til den aktuelle ukrainske forfatning sto det i grunnloven fra 1992 ikke at Krim er en uatskillelig del av Ukraina og at Ukrainas forfatning har forrang fremfor Krims egen forfatning.
Selve folkeavstemmingen gjennomføres 16 mars 2014. Det er verd å merke seg at parlamentet på Krim allerede 11 Mars, det vil si før folkeavstemmingen erklærte uavhengighet av Ukraina.
Ikke internasjonale valgobservatører
Valget på krim skjedde uten internasjonale valgobservatører og til stor internasjonal fordømmelse. Til og med Russlands næreste allierte den Belarusiske president Aleksandr Lukasjenko kritiserte annekteringen av Krim.
Senere er det kommet fram at Russland i lang tid har hatt detaljerte planer for annektering av Krimhalvøya. Det folkelige opprøret på Maidanplassen i Kyiv ble brukt som en mulighet til å gjennomføre planene.
Krim-Tatarenes stemme
For den tradisjonelt store folkegruppen på Krim halvøya ble Russlands annektering et nytt overgrep. Jeg skrev for en tid siden om Krim-Tatarenes tvangsflytting fra Krim under Stalin i 1944.
Mens den ukrainske stats- og militærmakta forholdt seg passive, ble krimtatarske selvstyremyndighet Meilizen den viktigste organiserte opposisjonen mot okkupasjonen. Meilizen boikottet folkeavstemning 16. mars, og ble etter hvert erklært ekstremistisk og forbudt av okkupantene. Tidligere og nåværende leder for Meilizen Dzhemilev og Chubarov fikk besøksforbud til Krim. Tidlig under den Russiske okkupasjonen forsøkte Putin å få Dzhemilevs støtte til okkupasjonen, uten å lykkes.
Krim-Tatarenes protester ignoreres av Russland. Flere Krim Tatarer ble fengslet eller forsvant sporløst i tiden før folkeavstemmingen og i ettertid. Både Krim- Tatarer og andre på Krim som protesterer mot Russlands annektering er systematisk blitt fengslet med falske anklager. En av disse var filmskaperen Oleg Sentsov som ble dømt til 20 års fengsel angivelig for planlegging av terror. Under avhørene ble både han og andre utsatt for tortur. Sentsov ble utvekslet i en fangeutveksling høsten 2019 og er nå tilbake i Ukraina.
Jeg skrev en blogg tidligere om Krim-Tatarene og tvangsflyttingen i 1944. Jeg vil om ikke alt for lenge se på menneskerettighetene i Krim i dag, både ovenfor opposisjonen generelt, men også ovenfor krim-Tatarene.
Takk til Sigurd Lydersen for hans bidrag i denne bloggen
Kilder
Danmarks Radio: Folkeafstemingen på Krim: Ja eller Ja
Sveriges Radio: Oleg Sentsov regisserade film från rysk fängelsecell