
Meningen min om Arbeiderpartiets problem
I dag kom en ny måling for November som viser samme trend som tidligere målinger. Trenden er at Arbeiderpartiet lekker som en sil, sammen med Senterpartiet. Siden Arbeiderpartiet er mitt parti, vil jeg konsentrere meg om dette partiet og gi min vurdering av hva som er partiets problem.
Arbeiderpartiets problem er ikke Putin

Putin kan få skyld for mye, det meste med rette. Men når det virker som om partiet forklarer alle problemene med krigen i Ukraina, blir det for dumt. Ja, strømkrisen har hovedsakelig årsak i Russlands bruk av energi til å presse vesten. En del av økningen i matvareprisene vi ser over hele verden skyldes helt sikkert økte kostnader til drivstoff som følge av Russlands olje og gass strategi. En del av økningen i matvareprisene skyldes også at Ukraina som er en stor produsent av korn ikke kan eksportere like mye. Men faktum er at matvareprisene har økt en god del globalt i flere år. Mye av årsaken til økningen av råvarepriser på mat er generell mangel. Øker befolkningen, øker etterspørselen og prisene. Egentlig synes jeg det er fint at råvareprodusenter som f.eks Brasil med kaffe får mer betalt. Denne utviklingen ville vi hatt uansett Putin, men i noe mindre omfang.
Norge er heller ikke alene om å oppleve høyere matvarepriser, økt renter og økte strømpriser. Stort sett hele verden opplever dette nå. Rentene har økt blant annet av at rentenivået har vært kunstig lavt i mange år. Det er nå i ferd med å komme opp på et normal nivå igjen. Energi krisen skyldes slik jeg vurderer det at enkelte Europeiske land som f.eks Tyskland og Italia gjorde seg avhengig av Russisk gass. Det var sterke advarsler mot å gjøre seg avhengig av Russland. Advarslene gikk på at energi kan bli brukt som pressmiddel. Det er det vi har sett fra sommeren 2021 og gjennom krigen i Ukraina.
Utydelig ledelse
Arbeiderpartiet har et stort problem når det gjelder å fortelle enkelt og presist hva de ønsker og hva de vil gjøre. «Vi følger nøye med» ble et slags symbol på toppledelsens svar på de økte strømprisene i løpet av våren og sommeren. Til tross for at den kommende strømkrisen var varslet på forhånd, så partiet ut til å være på defensiven. Jeg skrev en blogg om dette da den nye regjeringen overtok. Les gjerne denne. Også for bedriftene var regjeringen og Arbeiderpartiet på defensiven. Først sent i høst kom det en tiltakspakke for bedriftene. Når den kom ble den formidlet dårlig.
Nylig sa Arbeiderpartiet, regjeringen og også Høyre nei til å delta i «Debatten» på NRK. Tema var fattigdom. Et tema partiet bør ta på alvor og som tar opp problemet til det som bør være partiets velgere. Arbeiderpartiet er et parti som skal stå for utjevning av sosiale og økonomiske ulikheter. Ved å ikke delta fjerner de seg fra denne gruppen.
Kanskje er det partiets media rådgivere som er problemet. Rådgivere som gir råd om hvordan de skal kommunisere og hva de skal delta i. Et annet problem for arbeiderpartiet og regjeringen er den håndteringen av den økte prisen på elektrisitet. Det nyttet slik regjeringen gjorde innledningsvis å vise til økt støtte for de med sosialhjelp. I den fasen var det stor usikkerhet blant de som sto på grensen til å makte en høyere elektrisitetspris. Regjeringen ble oppfattet som handlingslammet og med liten forståelse for vanlige menneskers problemer.
Personer
I toppledelsen er det kun partilederen og statsministeren som er profilert. De to nestlederne er vet knapt noen vanlige mennesker navnet på. Arbeiderpartiet savner profiler, spesielt etter at Trond Giske og Hadia Tajik ble borte.
Hadia Tajiks avgang og hennes bortforklaring at hun var bare 23 år den gang en gang hun mottok støtte til pendlerbolig var direkte dum. Hun var 23 år, hadde høyere utdanning og jobbet i betrodde stillinger. Å si at «jeg var bare 23 år» blir helt feil. En feil som kostet henne en statsråd post og det kostet partiet tiltro.

Jonas Gahr Støre er statsminister og partiets kanskje eneste kjente fjes. Han er egentlig dyktig, men kommunikasjonen med velgerne er dårlig. Det skyldes kanskje ham selv, men mest trolig de vi ikke ser. Jeg tenker da på rådgivere for kommunikasjon. Skal du kommunisere med «vanlige» velgere, må det gjøres på en måte de gjenkjenner seg i. Dette er det jeg mener er partiets store problem.
Slik jeg vurderer det, må arbeiderpartiet starte litt på ny. Ikke ny politikk, men nye ansikter og ny strategi for kommunikasjon.
Kilder:
Historisk skrekkmåling for Arbeiderpartiet – Dagsavisen
Nytt sjokktall for Ap: Får kun 15,4 prosent på ny måling – Vårt Land (vl.no)
Norsk politikk, Hadia Tajik | Ane Breivik (23): – Nedlatende av Hadia Tajik (nettavisen.no)
3 tanker om «Meningen min om Arbeiderpartiets problem»
Samme dag som jeg skriver dette, ser det ut til at noe blir gjort på mediasiden. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/5B8vxO/to-av-stoeres-statssekretaerer-slutter
Dette er vel det svakeste forsøket på en analyse av APs problemer jeg har vært borti.
Da kan du kanskje si litt om hva du mener er APs problemer