Jan Bøhler et symbol på APs problem
I dag kom nyheten om at Jan Bøhler skifter fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet. Tidligere i høst gjorde han det klart at dette var hans siste periode på stortinget for Arbeiderpartiet. Jeg skrev en blogg da Jan Bøhler ga beskjed at dette ble hans siste periode på stortinget. I den bloggen skrev jeg at hans folkelighet og hans engasjement for Oslo vil bli savnet. Men kanskje er det slik at Arbeiderpartiet ikke evner å se sin egen svakhet. årsaken til at velgerne flykter partiet, kanskje er årsaken til Bøhlers partiskifte det samme som velgernes skifte?
Arbeiderpartiets kjernevelgere
Tradisjonelt har Arbeiderpartiet vært det som navnet tilsier. Et parti for og av arbeidere, tuftet på sosialdemokratiets ideologi. Det er dette som er mitt parti. Det er dette folkelige partiet for og av arbeidere med de samme målene som meg jeg støtter.
I et slikt parti er det plass for alle. uansett om du er arbeider, student, akademiker eller arbeidsledig. I et slikt parti har toppledelsen og ledelsen i byen kontakt med grasrota i folket. Det er dette som tradisjonelt har gjort at partiet har hatt en stabil oppslutning på godt over 30% ved valg. En oppslutning som har gått kraftig tilbake de siste årene, uten at partiet har evnet å stille spørsmålet med hvorfor.
I dagens Arbeiderparti har jeg et bestemt inntrykk av at de fleste i toppledelsen har høyere utdanning og har ofte hatt en arbeidshverdag i politisk administrasjon, partiarbeid eller organisasjoner. Det er dette vi gjerne kaller for politiske broilere.
Jan Bøhler snakket med folket
For et parti som er blitt identifisert som partiet til arbeiderne er det spesielt viktig å ikke fjerne seg fra kjernevelgerne. Hvor er fiskeren, butikkarbeideren, hjelpepleieren, bussjåføren og rengjøringshjelpen i dangs AP?
Jan Bøhler har også en akademisk utdanning, men det er ikke noe galt å ha en utdanning. Problemet er evnen til å snakke med grasrota og viljen til å møte folket. Den evnen har Jan Bøhler. Jeg ser ikke andre i arbeiderpartiet som har en tilsvarende evne i dag.
For å vite hvor kjernevelgerne føler at skoen trykker, må det snakkes direkte til dem. De må oppsøkes. Det holder ikke å gå rundt å banke dører med en rød rose 14 dager før et valg. Temperaturen ute blant folk er viktig å måle hver dag, spesielt for et parti som skal være et parti for og av arbeidere.
De fleste partier har sine kjernevelgere. Senterpartiet har bønner, KRF har kristenfolket, Høyre har de rike osv. Felles for alle andre partier enn AP er at de forsøker å holde på sine kjernevelgere. Vi finner bønner i Senterpartiet og prester i KRF. Du finner ikke mange arbeidere i AP lengre.
Et problem som må tas på alvor
Arbeiderpartiet må omgående ta på alvor sitt store identitets problem. Når arbeidere ikke føler at partiet snakker for dem er det noe galt. Når folket ikke kjenner at partiet forstår deres hverdag, har faktisk partiet et stort problem.
Et annet stort problem er hvordan Jan Bøhlers overraskende partiskifte har ført til en tilnærmet hets mot ham på sosiale medier. I grupper for Arbeiderpartiet blir han tilnærmet hetset, uten at jeg kan se at administratorene gjør noe. Ja, det er lov å være overrasket og skuffet. Men før noen poster ord som sviker, judas osv bør vi tenke oss om 2 ganger. Hva med alle de tusenvis av velgere som har forlatt AP de siste årene. Er disse også svikere og Judas? Nei, her trengs det at noen går i seg selv.
Arbeiderpartiets fokus må være å få tilbake identiteten til et parti som skal være for og av arbeidere. Et parti der vanlige folk føler forstår deres situasjon og taler deres sak.
Jeg liker ikke Jan Bøhlers skifte av parti. Men jeg vil ønske ham lykke til videre og håpe han kan få mer gjennomslag i Senterpartiet for sitt kjennskap til Groruddalen og problemene i Oslo.