Høyesterett: Forskjeller mellom Norge og USA
USAs president Donald Trump nominerte den konservative Amy Coney Barrett til ny høyesterettsdommer i USA. Demokratene er tydelig ikke særlig tilfreds med nominasjonen, men det hjelper trolig svært lite. Republikanerne har flertallet i Senatet og den ultra konservative Amy Coney Barrett blir trolig valgt før presidentvalget 3 Desember. Dermed vil de konservative i høyesterett ha 6 dommere, mens de mer liberale vil ha 3 dommere. Litt pussig er det at republikanerne tydeligvis ville la en ny utnevnelse av en høyesterettsdommer vente til etter valget i 2016 da Obama i Februar 2016 nominerte sin kandidat til ny høyesterettsdommer 9 måneder før presidentvalget. De hindret Obama å få gjennom sin liberale kandidat den gang. Nå er det på død å liv viktig for dem å få gjennom nok en konservativ kandidat før valget. Jeg har sett litt på forskjellene mellom høyesterett i Norge og USA.
Politisk høyesterett
Det er viktig for de to partiene i USA å ha kontroll over høyesterett. Årsaken er at høyesterett kan komme med tolkninger om lover er i tråd med grunnloven. Eksempel på dette er om abortlovene og lovene om homofiles rettigheter er i tråd med grunnloven eller ei. Trump kan også bruke høyesterett for å vurdere lovligheten av et valgnederlag, noe som er svært sannsynlig utfall etter høstens valg.
I Norge har vi en høyesterett som ikke på samme måte er styrt av hvilke politisk gruppering som sitter med makten. Prinsippet at høyesterett skal være uavhengig er sentral i Norge. Det er også en oppfatning at høyesterett skal avspeile hele folket, geografisk, kulturelt og være politisk uavhengig. I Norge sitter en dommer i høyesterett fra vedkommende blir utnevnt til den fyller 70 år (maksimalt). Da får vedkommende automatisk avskjed i nåde. I USA sitter en høyesterettsdommer på livstid. Et flertall av konservative dommere på 6 mot 3 vil etter alt å dømme føre til et konservativt flertall av høyesterettsdommere i USA i mange tiår. Dette kan føre til problemer med reformer innen f.eks offentlige helsereformer.
De tre statsmaktene
Den franske filosofen Charles Montesquieu var den som fant opp maktfordelingene i de tre sentrale statsmaktene. Disse er den lovgivende (parlament), den utøvende (f.eks regjering eller president) og den dømmende (domstolene). Dette prinsippet bygger på at disse statsmaktene skal være uavhengige av hverandre. Årsaken til uavhengigheten er at den skal kontrollere hverandre. Dette prinsippet står sterkt i vest Europa, blant annet Norge. I Norge og Danmark tilføyer vi gjerne også pressen som en fjerde statsmakt. Pressens funksjon skal være uavhengig og kontrollerende.
I store deler av verden er prinsippet om de tre statsmaktene ikke like klare. Kritikken mot Polens regjering for å benytte sin posisjon til å få inn sine folk i rettssystemene er et eksempel. Faren for at et demokratisk system kan gå til grunne ved at den lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt har et felles flertall er tilstede. Det er denne frykten vi står ovenfor i USA.
Pr. dags dato har republikanerne presidenten, flertall i senatet og en stor overvekt av konservative medlemmer i høyesterett. I verste tenkelige senario kan dette føre til et eventuelt maktskifte etter valget undergraves.
USA trenger en reform
Slik jeg ser det trenger USA en reform av høyesterett. Slik det er nå er høyesterett kanskje vell så viktig som selve presidentembete og på mange måter viktigere enn kongressen og senatet. USA må få et system der høyesterett ikke blir en del av det politiske spillet, men uavhengig av politiske strømninger. Jeg stiller meg også svært tvilende til at en dommer i høyesterett sitter med så stor innflytelse resten av livet.
Det øverst dømmende organet i et land må avspeile hele folket, både kulturelt, politisk og etnisk. Når 6 av 9 dommere i USAs høyesterett er konservative er det neppe tilfelle.