Hvilke sikkerhetsgaranti må Ukraina ha?
Dette innlegget er også tilgjengelig i: English Русский Українська
Å gi en såkalt sikkerhetsgaranti til Ukraina etter en fredsavtale er et helt sentralt punkt. USAs president Donald Trump har nå åpnet for at også USA kan inngå i en slik garanti. En sikkerhetsgaranti som omfatter utenlandske soldater i Ukraina, vil aldri Vladimir Putin godta. Ukraina på sin side ønsker en permanent utenlandsk styrke for å beskytte Ukraina. Ukraina har dårlige erfaringer med avtaler inngått med Putin. Dårlige erfaringer har de også med skriftlige avtaler om garantier for sine grenser. En sikkerhetsgaranti er ikke et spørsmål om fred eller krig. Spørsmålet for Ukraina er landets eksistens.
Sikkerhetsgaranti fra 1994

I 1994 ga Ukraina fra seg sine atomvåpen. Les gjerne min blogg om dette. Verdensbilde så litt annerledes ut. I Russland var Boris Jeltsin president. Nedrusting sto sentralt, det samme gjorde tanken om å begrense antallet land med atomvåpen. Russland og Vest-Europa hadde et tettere samarbeid og de to blokkene fra den kalde krigens dager levde i stadig større harmoni. I Vest-Europa og USA var det en forståelse for at faren for Russland militært ikke var til stedet. Landet lå også nede med brukket rygg rent økonomisk. Stadig flere land i det tidligere Sovjetiske sfæren ble demokratiske, land som tidligere var en del av Sovjet fikk sin selvstendighet. Et av disse landene var Ukraina.
I et forsøk på å begrense antallet land med atomvåpen, ble Ukraina sett på som et godt prosjekt. Ukraina hadde da verdens 3 største arsenal av atomvåpen. Ukraina var mer skeptisk til Russlands daværende tilnærming til demokrati og som en ikke aggressiv makt. For å få Ukraina med på å gi fra seg sine atomvåpen ble det skrevet en avtale som skulle garantere landets grenser. Denne avtalen er kjent som Budapest Memorandum. Avtalen ble signert av daværende president i Ukraina Leonid Kravchuk, USA, Storbritannia og Russland. Disse landene ville garantere for Ukrainas grenser.
Russlands utvikling
Etter Borits Jeltsin overtok Vladimir Putin som president i Russland. Med ham stoppet utviklingen i Russland opp. Landet har utviklet seg i en retning mot et diktatur. Putins har selv uttalt at oppløsingen av Sovjetunionen var et feiltrinn. Hans ønske er tydelig å gjenreise det gamle Sovjetiske imperiet.
Den demokratiske utvikling Russland så under Borits Jeltsin stoppet opp. I dagens Russland styrer statskontrollerte medier så å si all informasjon. Putins parti vinner valgene overlegent. Opposisjonen er fengslet eller flyktet fra landet. Motkandidater til Putin og hans parti er ufarlige støttepartier.
Gjennom olje og gassfunn har Russland bygget opp en sterk økonomi. Dette har igjen ført til at landet har bygget opp sitt forsvar. Dette skjer samtidig som Vest-Europa bygget ned sitt forsvar. Faren fra øst så ingen i Vest-Europa før 2014.
Budapest Memorandum null verdi
Da Krim ble annektert av Russland og Russiske opprørere tok kontroll over deler av Donbas, viste det seg at det var en sikkerhetsgaranti uten verdi. Et angrep fra Putins Russland, en av garantistene for Ukrainas grenser viser at avtalen hadde null verdi. USA og Storbritannia reagerte, sammen med store deler av verdenssamfunnet. Reaksjonene var små. Innreise forbud mot enkeltpersoner og frysing av deres formuer er et eksempel. Trolig hadde et flertall av dem aldri vært i utenfor Russlands grenser eller hadde noen formue.
Utviklingen i Donbas ble etter hvert til en frossen konflikt. Det vil si en konflikt der grensene var stort sett permanent og stabile og der trefningene var små. Ukrainas ønske om NATO medlemskap skjøt fart i etterkant av Russlands aggresjon i 2014. Den 24 Februar 2022 går så Putin til et fullskala angrep på Ukraina. Forsøket på å ta hele landet i løpet av et par dager, mislykkes. I dag er kampene langs hele frontlinjen harde. Opp mot en million mennesker har mistet livet. Tusenvis av Ukrainske barn er kidnappet av Russland. Den sikkerhetsgaranti som ble gitt i 1994 hadde ikke noen verdi. USA, Storbritannia og store deler av verdenssamfunnet reagerte med sterkere sanksjoner ovenfor Russland. Nå gis det også våpen til Ukraina. Både våpenhjelp og sanksjonene kom for sent. Hadde våpenhjelp blitt gitt tidligere, ville trolig ikke Putins krigsmaskin kommet lenger enn til grensen.
Ukrainas lærdom av en sikkerhetsgaranti
Leonid Kravchuk viste ikke at den sikkerhetsgaranti som ble gitt, var et papir uten noe innhold. Dette har Ukraina lært av. Skepsisen til fagre ord fra USA og Europa holder ikke. En sikkerhetsgaranti må inneholde noe mer, eksempelvis soldater på Ukrainsk mark.
USAs daværende president Bill Clinton, utaler nå at han angrer på at han var med å presse Ukraina til å gi fra seg sine atomvåpen. Les gjerne min blogg om dette. Om det ville ført til at Russland ikke ville angrepet Ukraina, vet vi ikke. Men faktum er at ingen av landene som garanterte Ukrainas grenser sto for garantien.
Putin vet at Ukraina vil forlange en sikkerhetsgaranti som innebærer soldater. Russland er ikke interessert i dette. Årsaken er åpenbar. Putin ønsker seg en såkalt fredsavtale som gjør at han får litt tid på å forberede et nytt angrep på Ukraina. Putin ønsker seg et Ukraina som bygger ned sitt forsvar. Han ønsker heller ikke fremmede soldater på Ukrainsk jord. Et Ukraina med redusert forsvar og uten soldater fra andre land, vil være et enkelt bytte om et par måneder eller et år.
Putins taktikk er å uthale tiden. La krigen pågå å la det se ut til at Putin er reelt interessert i en fred. Ukraina har lært, den Russiske bjørnen lar seg ikke stoppe av noen linjer på et papir.