De sto i kø for matutdeling – så kom de russiske bombene
42 mennesker er bekreftet drept etter at Russland bombet en humanitær matutdeling i Ukraina. Blant ofrene er sivile som ventet på hjelp, politifolk og redningsmannskaper. Angrepet reiser alvorlige spørsmål om Russlands krigføring og mulige brudd på folkeretten.
En for matutdeling ble til en dødsfelle
ChatGPT brukt som et hjelpemiddel i artikkelen. Bilde er en illustrasjon.
Mandag 2. november 2026 hadde innbyggerne i den ukrainske landsbyen Komyshuvakha i Zaporizjzja-regionen samlet seg ved en tidligere skole. De var ikke kommet for å demonstrere eller delta i militære aktiviteter. De var kommet for å få mat og annen humanitær hjelp.
Landsbyen ligger nær frontlinjen i Sørøst-Ukraina. Krigen har gjort hverdagen vanskelig for innbyggerne, og mange er avhengige av humanitære forsyninger for å klare seg.
Matutdelingen var annonsert på forhånd. Mellom klokken 10 og 12 skulle innbyggerne få utdelt nødvendige forsyninger. Men i stedet for mat kom russiske bomber. Ifølge ukrainske myndigheter ble landsbyen rammet av ni flybomber fordelt på to angrepsbølger. Skolebygningen og et underjordisk tilfluktsrom var truffet.
Mennesker som hadde søkt beskyttelse mot bombene, ble begravd under betong og bygningsrester. Torsdag 5. november meldte Reuters at 42 mennesker var bekreftet drept. Opptil 33 mennesker kunne fortsatt ligge begravd under ruinene.
Dermed er angrepet blant de dødeligste russiske angrepene mot sivile i Ukraina i 2026.
Redningsmannskapene rammet
Det som gjør angrepet særlig alvorlig, er at bombingen ikke begrenset seg til én eksplosjon.
Etter de første bombene forsøkte overlevende å søke tilflukt. Politi og redningsmannskaper rykket ut for å hjelpe skadde og mennesker som var fanget under ruinene. Så kom nye bomber. Fire politifolk og to redningsarbeidere ble drept i angrepene.
Dette illustrerer en av de mest fryktede situasjonene i moderne krigføring: Når et område blir angrepet flere ganger, risikerer også dem som forsøker å redde liv, å bli ofre. FN har bekreftet at både bygningen hvor matutdelingen foregikk, og et nærliggende tilfluktsrom ble truffet.
Reuters har dessuten verifisert opptak fra kroppskameraet til en politimann som senere ble drept. Opptakene viser hendelser før et nytt angrep ødela tilfluktsrommet.
Russland brukte enorme glidebomber
Ifølge ukrainsk politi ble det blant annet benyttet en russisk FAB-3000 glidebombe. Dette er en bombe med en totalvekt på omtrent tre tonn, hvorav rundt 1,4 tonn er sprengstoff.
Glidebomber er tradisjonelle flybomber som er utstyrt med vinger og styringssystemer. Det gjør at russiske kampfly kan slippe dem langt fra målet, uten nødvendigvis å måtte fly direkte over området som skal bombes. Noen slike bomber kan tilbakelegge opptil 100 kilometer før de treffer.
Når en bombe med så store mengder sprengstoff treffer en bygning, kan resultatet bli katastrofalt. Bygninger kan kollapse, og mennesker som oppholder seg i kjellere og tilfluktsrom, kan bli fanget under ruinene. Glidebombene er et av Russlands viktigste våpen i krigen mot Ukraina. Men når slike våpen brukes i befolkede områder, er risikoen for omfattende sivile tap svært høy.
Visste Russland at det var matutdeling?
Dette er kanskje det mest alvorlige spørsmålet etter angrepet. Matutdeling her var ikke hemmelig.
Ifølge FNs menneskerettighetsovervåkere hadde lokale myndigheter dagen før offentliggjort tidspunktet og stedet for utdelingen på en sosial mediekanal med nesten 5 000 abonnenter. Det var altså offentlig kjent at sivile skulle samles ved skolen denne mandagen.
Danielle Bell, lederen for FNs menneskerettighetsovervåking i Ukraina, uttalte 3. november at russiske styrker enten visste at humanitær hjelp ble delt ut, eller unnlot å gjennomføre grunnleggende undersøkelser før angrepet.
FN mener angrepet ser ut til å ha brutt grunnleggende prinsipper i internasjonal humanitærrett.
Russlands forsvarsdepartement har på sin side hevdet at angrepene var rettet mot ukrainske militære avdelinger i området, og at opptil 25 ukrainske soldater ble drept. Denne russiske påstanden er ikke uavhengig bekreftet.
Det er heller ikke dokumentert at Russland bevisst valgte matutdelingen som mål. Men selv dersom det fantes militære mål i området, fritar ikke det angriperen fra plikten til å beskytte sivile.
Kan angrepet være en krigsforbrytelse?
Krigens folkerett setter klare grenser for hvordan militære angrep kan gjennomføres.
Sivile skal ikke angripes med vilje. Militære styrker skal skille mellom et sivilt og militært mål. De må unngå angrep hvor forventede sivile tap blir uforholdsmessig store sammenlignet med den konkrete militære fordelen. De må også gjennomføre alle praktisk mulige forholdsregler for å begrense sivile tap.
Dersom russiske styrker bevisst angrep mennesker som ventet på humanitær hjelp, vil dette kunne utgjøre en krigsforbrytelse. Men også et angrep mot et faktisk militært mål kan være ulovlig dersom det gjennomføres uten tilstrekkelige forholdsregler eller med uforholdsmessig store sivile tap. Det er derfor ikke nødvendig å bevise at Russland ønsket å drepe sivile for at angrepet skal kunne være i strid med folkeretten.
En endelig juridisk vurdering krever etterforskning av blant annet målutvelgelse, tilgjengelig etterretning og beslutningene som ble tatt før bombene ble sluppet.
Humanitær hjelp rammet på ny
Den 15. juni 2026 ble en annen hjelpeutdeling angrepet med en kortdistansedrone. Fire sivile skades. Hjelpeorganisasjonen som sto bak utdelingen, stanset senere virksomheten i landsbyen på grunn av sikkerhetsrisikoen. Dette viser et annet alvorlig problem ved angrep mot humanitære aktiviteter.
Konsekvensene angrepet er store. Målet er å skape frykt i befolkningen. Angrepene kan også føre til at hjelpeorganisasjoner ikke lenger tør å arbeide i området. Dermed kan mennesker som allerede lever under svært vanskelige forhold, miste tilgangen til mat, medisiner og andre nødvendige forsyninger.
Et større mønster av sivile tap
Ifølge FN hadde russiske glidebomber allerede før angrepet 2. november drept minst 478 sivile og skadet 2 667 mennesker i Ukraina i løpet av 2026. Det betyr at bombingen av matutdelingen ikke er en isolert hendelse, men inngår i en krig hvor eksplosive våpen med stor ødeleggelseskraft gjentatte ganger rammer befolkede områder.
Russlands fullskala invasjon av Ukraina startet 24. februar 2022. Siden den gang har millioner av ukrainere blitt drevet på flukt, og store deler av landets sivile infrastruktur er blitt ødelagt. Skoler, sykehus, boliger og energianlegg er gjentatte mål. I Komyshuvakha ble en tidligere skole, som ikke lenger ble brukt til undervisning på grunn av krigen, i stedet benyttet som tilfluktsrom og utdelingssted for humanitær hjelp. Heller ikke der var menneskene trygge.
Jeg har tidligere skrevet blogger om Russiske krigsforbrytelser. Les gjerne en av dem her.
Når matutdeling blir livsfarlig
Mønsteret vi ser i krigen er entydig. Russland forsøker å ramme sivilbefolkningen. Krigen skal vinnen gjennom å spre frykt i befolkningen.
42 døde. Flere titalls savnede. Hundrevis drept av glidebomber gjennom året. Men bak hvert tall finnes et menneske. Mennesker som forsøkte å opprettholde en normal hverdag midt i krigen. Som trengte mat, og som møtte opp på et sted hvor de forventet å få hjelp. I stedet fikk de kraftigste konvensjonelle bomber av Putin.
Angrepet i Komyshuvakha understreker hvorfor beskyttelsen av sivile er en grunnleggende del av internasjonal humanitærrett. Å stå i kø for å få mat skal aldri være en dødsdom.