Det Greta Thunberg gjør er enestående. Hun viser et ungt pågangsmot og vilje til å presse oss litt eldre mennesker i klimasaken. Dessuten har hun gjennom sin skolestreik for klimaet startet en aksjon blant ungdom som har sprett seg til over 100 land. Den generasjonen som kommer til å få klimakrisen rett opp i fanget roper stopp.

Hun er min helt for sitt engasjement og pågangsmot. Greta er også min helt fordi hun faktisk forsøker å leve opp til de kravene hun setter til andre. Hun går foran med et godt eksempel. Der vi «voksne» ville ta fly for å delta på klimakonferanse i New York og Chile, tar hun seilbåt for ikke å belaste miljøet. Tidligere har hun også tatt tog til forskjellige plasser av samme grunn.

Da jeg var ung var også jeg engasjert i ulike spørsmål. Klima og miljø var den gang også et tema, men den gang viste vi for lite. Det var liksom helt i starten av det vi kan kalle opplysningstiden i klimasaken. Der Greta gjør noe med sitt engasjement, satt vi å diskuterte hva som kunne gjøres. Der Greta får gjort noe, fikk vi ikke gjort noe. Det er dette som er handling, det er dette jeg beundrer henne for.

Dårlig samvittighet ovenfor Greta Thunberg?

Nei, vår generasjon skal egentlig ikke ha dårlig samvittighet for klimakrisen. Egentlig viste vi for lite den gang og alternativene var heller ikke så gode som nå.

Men vi kan tenke litt når vi skal ta fly. Finnes det alternativer som er gode og klimavennlige? Er bilturen på søndag nødvendig eller en gammel vane? Skal vi tro på taxisjåførene eller klimaforskerne?

Greta Thunberg er ikke en enkeltpersons påfunn, men et ansikt på en hel generasjon som ber om at noe blir gjort.