Dette innlegget er også tilgjengelig i:

Kyiv, 06.06.2024 …. Ukraina er i krig, og selv om det er stille i Kiev fra tid til annen, husker folk og deres hjerter alt.

Jeg kunne se med egne øyne hva ansiktene deres formidler. Smerte, sorg, tap, frykt. Det ukrainske folket er nedslitt og veldig slitne, spesielt de eldre og de syke

Gatene og til og med kollektivtransporten er fylt av grått og uten smil, slik den pågående krigen innebærer.

Etter å ha snakket med mange mennesker og gjennomlevd deres minner fra den forferdelige tiden, som bare en ukrainer kan forstå, kan man forstå søvnproblemene og angsten deres.

Alt dette begynte torsdag 24. februar 2022, ca. kl. 05.00 Kyiv tid. Det er nok et forsøk på å ødelegge det ukrainske folket, erobre frie hjerter og skape et imperium som Ukraina og ukrainerne ikke ønsker å være en del av.

Det har skjedd mye ødeleggelse, ikke bare i form av bolighus, de husene som en gang huset barnelatter, men også i hjertene. Til tross for alt dette kan byen gjenoppbygges, men livene til de som var kjære, kan ikke gis tilbake.

KYIV TIDLIGERE

Det er en flott by, det var alltid noe å se og prøve. Spesielt hovedstadens borsch, som serveres på små ukrainske restauranter. Alle som noen gang har besøkt Kyiv, vil garantert si at det er en stor og vakker ukrainsk by.

Like minneverdig som Lviv, Odesa, Mykolaiv, Kherson og Kharkiv. Med sin egen glede, sine egne skikker og sin unike skjønnhet i gatene, parkene, museene og, selvfølgelig, på landsbygda.

KYIV NÅ

La oss gå tilbake til nåtiden. Jeg ser hva som skjer nå.
Til tross for stadige strømbrudd og strømbrudd prøver folk fortsatt å smile og jobbe for en uavhengig og lykkelig europeisk fremtid.

Mange ønsker at krigen skal ta slutt, men de vil aldri overgi seg til Russland og vil kjempe for sin frie fremtid så lenge det trengs!

Mine kjære er også i krig, de står skulder ved skulder med sine våpenkamerater for å beskytte det som er verdifullt. Byer og folks hjerter, deres drømmer og håp for fremtiden.