
Ungdomskriminalitet, innvandring og utenforskap
Ungdomskriminalitet blir stadig debattert. En stor økning i barn under 18 år begår alvorlig kriminalitet. Det er godt dokumentert at barn med innvandrer bakgrunn er overrepresentert. Det er også godt dokumentert at i denne gruppen er det flere som kommer fra familier med lav inntekt. Spørsmålet da er hva sammenhengen mellom ungdomskriminalitet og fattigdom er.
Grov ungdomskriminalitet et stort samfunnsproblem
Det sier seg selv at kriminalitet begått av barn og ungdom er svært alvorlig. Flere av barna er gjengangere hos politi og barnevern. At tiltak må settes inn er alle ening i. Det er selve årsaken til problemet som må løses. Diskusjonen om hvilke straff som skal utmåles går jeg ikke inn på her. Det som opptar meg er å gjøre noe med det jeg tror er hovedårsaken.
At stadig flere ungdommer begår alvorlige lovbrudd som drap, ran og skade andre, kan lett føre dem inn i en kriminell løpebane som vedvarer. Siden all statistikk viser at barn og unge med innvandrer bakgrunn er overrepresentert, er det grunn å tro at problemet kan henge sammen med levekårene deres.
Bekjemping av fattigdom middel mot ungdomskriminalitet
Det blir stadig større avstand økonomisk i Norge mellom de rikeste og de med lav inntekt. Det er flere fattige blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Fattigdom kan igjen føre til utenforskap. Barn fra familier med lav inntekt er en gruppe som lett faller ut av aktiviteter som sport, skolekorps, speider og andre aktiviteter som koster penger. At det finnes ordninger der disse gruppene kan få dekket en del eller hele kostnaden med slike aktiviteter er fint. Likevel gjør det ikke noe med problemet generelt.
Å vokse opp i en familie med dårlig økonomi fører lett til utenforskap på andre områder også. Familien må gjerne prioritere mellom mat og klær, mellom lommepenger til barna og faste utgifter. Jeg har en følelse av at fattigdom avler kriminalitet. Det å gjøre et lite ran, kan gi den unge penger den ellers ikke ville få. Barn i denne gruppen lar seg lettere rekruttere til kriminelle miljøer.
Øremerkede midler lite egnet
Politikerne elsker å bruke øremerkede midler. Øremerkede midler skal i sin helhet brukes til det formålet de er gitt til. Imidlertid er kommunenes økonomi svært presset. Gis det øremerkede midler til f.eks barn og fritidsaktiviteter, så skjer ofte at pengene i realiteten blir brukt på andre ting.
Det som vil hjelpe er kanskje at kommunene får et økt generelt tilskudd. Det vil bedre kommuneøkonomien generelt. Ungdomskriminalitet må løses gjennom et samarbeid mellom den unge, foreldre, barnevern og politi.
Det beste tiltaket slik jeg ser det er en heving av minstesatsene for livsopphold. Dette er imidlertid kostbart og heller ikke særlig populært i enkelte grupper. Ja, det skal lønne seg å jobbe. Men jeg tror ingen lever i fattigdom for moro skyld. Fattigdom må bekjempes, det var også et av punktene Arbeiderpartiet og Senterpartiet la fram i sin regjeringsplattform. Lite blir gjort.
Foreldre må følge med
Foreldrene har hovedansvaret for barna sine i utgangspunktet. Det er foreldres plikt og rett til å se litt i kortene hva barna driver på med, hvor de oppholder seg og hvem de er sammen med. Klarer ikke foreldrene å fylle sin rolle som forsørgere, må barnevernet komme inn.
Det kan virke mot sin hensikt å plassere barn som har begått ungdomskriminalitet i barneverns institusjoner. Det de trenger er voksne rollemodeller som bryr seg og tar dem med på ulike meningsfulle aktiviteter.