Dette innlegget er også tilgjengelig i: English Русский Українська

NATOs artikkel 5 er selve fundamentet i forsvarsalliansen NATO. Det er en garanti som skal sikre alle medlemsland for angrep. Det slås fast i artikkel 5 at et angrep på et medlem av alliansen er et angrep på alle. Det er imidlertid ikke sagt noe om at alle land skal eller har plikt til å sende væpnede styrker hvis et land utløser artikkelen. Det sies at det er en plikt å bistå en alliert. Bistå er ikke nødvendigvis soldater. Hvert land skal bistå med det de anser som nødvendig. Med andre ord, det kan være sanksjoner mot den angripende part, forsendelse av våpen eller med væpnede styrker. Traktaten sier ikke noe om hovedangrep eller om interne konflikter i et land. Dette er en åpenbar svakhet.

Ikke designet for dagens trusselbilde

Slik jeg vurderer NATOs artikkel 5, er den designet for en tradisjonell krig. Det vil si der et land angriper et land i NATO med soldater. Vi ser en slik krig i Ukraina. Imidlertid startet Russlands overfall på Ukraina allerede i 2014. Den gang var det Russiske soldater uten synlig identitet som tok over makten på Krim. Senere samme år var det Russiske opprørere i Donbas som tok kontroll over deler av områdene øst i landet.

Land i NATO alliansen med en stor del av befolkningen som er Russere, frykter det samme der. Et opprør bland den Russiske minoriteten, isenesatt av Moskva. Heller ikke digital krigføring, rettet inn mot kritisk infrastruktur er omfattet av traktaten slik jeg ser det. Angrep på elektrisitets forsyning og droner som stopper flytrafikken er eksempler på moderne krigføring. I Europa og USA har valg vært forsøkt påvirket av Russisk propaganda. Eksempelvis er tusenvis av MAGA kontoer styrt fra utenlandske adresser. Kontoer som forsøker og klarer å påvirke opinionen i USA.

Artikkel 5, små lands sikkerhet

Det er i første rekke de små landene som ser på NATOs artikkel 5 som fundamentet i forsvarsalliansen. Land som alene vil være et lett bytte for Russland i et angrep. Jeg sier Russland fordi det er Russland og bare dem som utgjør en trussel i Europa. Etter 2 verdenskrig er det kun Russland som har gått til angrep på andre land i Europa. Spesielt for de Baltiske landene er artikkel 5 viktig. De har alle følt på Sovjetisk aggresjon. Et Sovjet som tok landene og innlemmet dem i det Sovjetiske imperiet. Det er frykten for at historien skal gjenta seg som er stor i disse landene. Særlig med en Russisk president som sier at oppløsingen av Sovjet var en feil og tydeligvis ønsker å gjenreise det Sovjetiske imperiet under Putins Russland.

De Baltiske landene Latvia, Litauen og Estland har i dag stående NATO styrker for å avskrekke et Russisk angrep. Trolig vil styrkene også slå tilbake et forsøk på Russisk aggresjon. Finland er det landet med den lengste grensen mot Russland av alle NATO land. Etter at Finland ble medlem i NATO sammen med nabolandet Sverige, kan forsvaret i nord Europa koordineres på en bedre måte. Sammen med Sverige og Norge skal forsvaret i nord være tilstrekkelig til å stanse et Russisk angrep til forsterkninger kommer fra de andre landene i alliansen. Spørsmålet er bare hvilke hjelp som faktisk kommer. Det er ingen garanti for at noen andre land sender styrker for å slå tilbake et Russisk overfall.

Kampen om Arktis

Områdene helt i nord Europa kalles for Arktis. Dette området blir regnet til å ha store resurser i form av olje, gass og mineraler. Donald Trump ønsker å innlemme Grønland i USA. Årsaken er åpenbar. Det er utsiktene til å utnytte naturresursene som er drivkraften. Noe av det samme ser vi på Svalbard. Øygruppen som tilhører Norge, men har en spesiell forordning har alltid vært i Russlands interesse.

Den globale oppvarmingen gjør at temperaturen i Arktis stiger svært mye. Faktisk mer enn noen andre plasser i verden. Dette gjør at områder som tidligere lå utilgjengelig, i da er svært interessante. Et forsøk fra Russland til å overta Svalbard er ikke utenkelig. Spørsmålet da blir om en begrenset konflikt i et havområde langt mot nord gjør de andre NATO landene særlig lystne til å ofre soldater. Kanskje de vil støtte Norge på andre måter? Kanskje ved sanksjoner eller noe slikt.

Det er flere spørsmål med NATOs artikkel 5. Den er designet for verden etter 2 verdenskrig. Designet for konflikter anno 2025 er den ikke designet for.

Kilder:

NATO: Collective defence and Article 5

Wikipedia: North Atlantic Treaty

CEPA: Willfully Vague: Why NATO’s Article 5 Is So Misunderstood