I den senere tid har vi sett eksempler på hvordan noen forsøker å «beskytte» oss mot uønsket språk og historie. Både Nasjonalgalleriet og Roald Dahl har vært eksempler på denne formen for beskyttelse. Det Britiske forlaget som har råderetten over Roald Dahls bøker, gjør store endringer i språket og nasjonalgalleriet la et bilde i kjelleren fordi det var «kolonialistisk». Bildet illustrerte Leiv Erikssons oppdagelse av Amerika.

Sensur for det politisk korrekte

Dette føyer seg inn i et mønster vi har sett over lang tid. Mønsteret er at vi må være på vakt for å si noe, eller forme noe som er støtende på andre. Det er kunsten som har kommet i fokus for sensuren. Å sette et maleri i kjelleren fordi den angivelig er kolonialistisk eller ta bort ord noen ikke synes er passende i bøker, er og forblir sensur. En sensur muliggjort av det vi gjerne omtaler som det «politisk korrekte».

Det politisk korrekte har slik jeg vurderer det gått alt for langt. Noen kvier seg for å ta del i et offentlig ordskifte i frykt for å si noe feil, noe som ikke er politisk korrekt. Dette er en farlig utvikling. Når mennesker frykter det offentlige ordskiftet er det et tegn på at noe er galt. Noen har opphevet seg selv og sine meningsfeller til å være et slags politi som skal passe på. Alt som ikke passer inn, får et eller annet stempel. Disse stemplene kan være rasistisk, vridd i en eller annen politisk ytterside, kjønnsfasistisk osv.

Språket i en annen tid

I kjølvannet av sensuren av Roald Dahls bøker, har flere norske forfattere henvendt seg til forlaget og sagt at de ikke tillater endringer i bøkene, selv ikke etter deres død. Hvordan en bok blir skrevet og hvilke ord som er brukes er selve kjernen i bøkene. En bok må leses inn i den tiden den er skrevet og det miljøet den skildrer. At ord og utrykk kan virke provoserende for en selvoppnevnt gruppe med trang til å sensurere, får så være.

Et kunstverk er et utrykk fra en kunstner da han lager det. Skriftlig eller utformet kunstverk spiller ingen rolle. At alt skal være politisk korrekt i den tiden vi lever, er en fare som vi må være på vakt mot.

Kilder:

Flere norske forfattere vil beskytte bøkene sine mot sensur – VG

Norske forfattere beskytter bøkene sine mot sensur | Klassekampen

Debatt, Nasjonalgalleriet | Nasjonalgalleriet bedriver nåtidsimperialisme når de tvinger vår tids begreper ned over fortiden (an.no)