Særlig innen omsorgsyrker og varehandelen er det vanlig med deltidsstilling med lav stillingsgrad. Stillingsgrader på helt ned i 1% er ikke uvanlig. Stillingsgrader på 20% er veldig vanlig. Hvorfor? og hva har arbeidstakerne rett på? Arbeidsmiljøloven forteller noe om dette.

Deltidsstilling, ikke det samme som å jobbe lite

Å få en stilling på noen prosent er ikke det samme som å jobbe lite. Forskjellen på en 20% stilling og en med 100% er ofte at den deltidsansatte jobber mer i perioder med sykdom, ferier eller høysesonger. En med deltidsstilling er ofte gunstig for studenter som vil jobbe litt i helgene eller kvelden. Men deltidsansatte blir også brukt til ordinær arbeidskraft. De fleste innen varehandelen og ved sykehjem jobber deltid.

Ofte jobber deltidsansatte langt mer enn det stillingsgraden skal tilsi. Ofte faktisk 60-100%, selv med stillingsgrader ned i 20%. Fordelen for arbeidsgiver er åpenbar. Det gir fleksibilitet til å fylle på med arbeidskraft ved sykdom, travle perioder, ferier osv.

Konsekvensene for de som har lav stillingsgrad

Konsekvensene for de ansatte er åpenbare. En variabel inntekt kan være vanskelig å beregne på sikt. En stilling med få faste timer er ikke gunstig ved søk om lån til hus, bil eller kreditt. Kort fortalt er det vanskelig å legge et økonomisk opplegg med ujevn inntekt.

Også ved sykemelding kan det få konsekvenser. Gjennomsnittet av de tre siste månedenes inntekt blir lagt til grunn for utbetaling av sykepenger. Har disse tre månedene vært lave, får det store konsekvenser. I ytterste konsekvens kan det skje at en som burde vært sykemeldt, vegrer fordi de siste månedene har vært for lave inntektsmessig. Da jobber vedkommende kanskje et par måneder ekstra, med plager som f.eks vond rygg osv. Konsekvensen av dette kan fort bli enda lenger sykemelding.

Arbeidsmiljøloven om deltidsstillinger

Arbeidsmiljølovens § 14-4 a første ledd sier dette:

Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav.

Mange arbeidsgivere har systemer for dette som gjør at de ansatte som omfattes får automatisk tilbud om større stillingsgrad. Men mange arbeidsgiver gjør det ikke. Loven er tydelig, det er arbeidsgiver som må dokumentere at behovet ikke lenger foreligger. Dersom en deltidsansatt midlertidig jobber ekstra i form av et vikariat for en annen som f.eks er i permisjon, kan det skrives en kontrakt for denne perioden. Da skal ikke den ekstra vikariatskontrakten regnes med.

I enkelte overenskomster har også stillingsgraden noe å si når det gjelder ansiennitet og dermed opprykk i henhold til tariffavtalen. For Handel og Kontors gjelder f.eks at opprykk til et høyere lønnsnivå skjer årlig med stilling på minst 50%, for kortere stillinger skjer det hvert annet år. Det vil si at en som jobber i 50% stilling og jobber lite ekstra får opprykk etter et år, mens en med 20% stilling som faktisk jobber 80% ikke får det. En helt klar svakhet i tariffavtalen selvsagt.

Kilder

HK Nytt: Teknikmagasinet tilbyr 24 minutters stilling til toppselger

Lovdata: Arbeidsmiljøloven

Arbeidstilsynet: Deltidsansattes rett til stilling som tilsvarer faktisk arbeidstid