Samfunnsfag og historie. Hva ønsker egentlig regjeringen?
Fredag la regjeringen fram stortingsmeldingen om ny skolereform. Ikke før var den lagt fram, så kom sterke reaksjoner. Så måtte kunnskapsminister Guri Melby nærmest rekke i nødbremsen å fortelle at hennes første utspill ved lanseringen var uklar. Det hun sa og som mange har reagert på er at de obligatoriske fagene skal bestå av norsk, matte og engelsk, samt et nytt fremtidsfag som knapt noen vet hva er. Antallet obligatoriske fag skal reduseres helt ned til så lavt som 4. Reaksjonene har i først rekke vært på å ta bort samfunnsfag og historie fra den obligatoriske opplæringen i videregående skole.
Fordypning framfor allmenn kunnskap
I regjeringens stortingsmelding står det at regjeringen ønsker
elevene skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet
Det er helt fint med mer fordypning slik jeg ser det. Men problemet er at denne fordypningen tydeligvis skal gå på bekostning av fag som er helt elementære for å forstå den verden vi lever i. På radio i dag sa Guri Melby at enkelte fag kanskje kunne slås sammen. Hun nevnte da samfunnsfag, geografi, historie og religion som et eksempel. For meg virker det som om regjeringen forsøker å kutte kraftig ned i timetallet til disse fagene. Spesielt bekymret er jeg for samfunnsfag og historie. Videre står det å lese på regjeringens web sider dette:
alle elever skal ha norsk, matematikk og engelsk – og et helt nytt fag, et fag for fremtiden
Det er litt merkelig for meg at i en tid der mange unge er ankommet vårt land fra andre deler av verden med helt andre kulturer og forståelse for hvordan vårt samfunn fungerer, er det kutt i samfunnsfag og historie de vil gjøre.
Historie
Historie er viktig for å forstå den verden vi faktisk lever i. Historiske hendelser preger oss i en så stor grad at vi faktisk må ha et vist minimums forståelse av historiske hendelser for å skjønne verden i dag. I en tid med en stadig mer global verden vil det også være viktigere enn noen gang å faktisk ha denne kunnskapen.
Jeg gikk på skole i den tiden det het gymnas. Vi hadde et fag som het nyere historie. Dette faget har for meg vært grunnfjellet i å forstå problemstillinger som er i dag. Vi lærte om Tysklands samling og hvordan samlingen var mulig. Vi lærte om mellomkrigstiden og om stemmeretten i Norge. Dette er helt elementære kunnskaper.
Ja, historie er et fag også i grunnskolen. Men grunnskolen er overfladisk og neppe egnet til så mye mer enn helt basisk undervisning i historiske hendelser. Litt mer komplekse problemer hører hjemme på nivået over.
Samfunnsfag
Hva er stortinget? Hvilke funksjon har sametinget? Hva er et demokrati? Hvordan fungerer rettsstaten? Alt dette med mye mer har de fleste av oss en kjennskap til. Vi har formelig fått det inn med morsmelken. Men er det like naturlig for en som kommer fra en annen kultur å ha denne kunnskapen? Etter min vurdering er vi heldig som lever i Norge, et velfungerende samfunn med demokrati og der kvinners rettigheter står sterkt. Like naturlig er det neppe for en person som er født og kanskje oppvokst i en annen del av verden.
Dette har med basiskunnskaper om samfunnet. Kunnskaper som hver enkelt er avhengig av for å fungere best mulig i samfunnet.
Regjeringen sier også at det er et mål å redusere antallet som hopper av videregående skole. Dette er selvsagt helt rett. Men jeg undres om en så ensidig satsing på enkelte fag som for enkelte er kjedelige er veien å gå. Noen basiskunnskaper må faktisk læres.