I en kronikk i Rogalands Avis 5 Juli sier Arbeiderpartiets Anders Fjelland Bentsen noe om den framtidige kommuneplanen til Stavanger. Det er den delen av planen som har med utnyttelse av areal han tar for seg i denne kronikken. Han setter fokus på det jeg hevdet i en tidligere blogg. Vi må bygge tetter, akseptere høyere og tettere bebyggelse samtidig som byen skal bli grønnere.

Helt nødvendig med tettere bygging

Jeg skrev om dette i en blogg for et års tid siden. Det jeg skrev om da var de samme tingene som Bentsen sier nå. Jeg kalte bloggen for Feilslått byplanlegging og påpekte at vi har spredd bebyggelsen utover et enormt område, uten tanker på infrastruktur. Alt var basert på at bilen skulle frakte menneskene fra bolig til jobb.

Det er de samme tingene Anders Fjelland Bentsen sier i denne kronikken. Han sier blant annet dette:

De siste femti har vi kastet boliger, arbeidsplasser og handel rundt om på hele Nord-Jæren. Tilfeldig og spredt, hver for seg, der det var enklest. Bilen var limet, men løsningen ikke holdbar og problemene åpenbare.

Jeg er enig i hver ord av det Anders Fjelland Bentsen sier i sin kronikk. Jeg påpekte i min blogg at et problem er at nord-Jæren består av flere kommuner som hver for seg vil ha del i veksten i området. Det som har skjedd da er slik Anders Fjelland Bentsen beskriver. hele området har blitt sett på som stykkevis og delt, uten en helthetlig løsning.

I sin kronikk sier han også at kravet til estetikk må høynes. Igjen er jeg helt enig. En tettere bebyggelse betyr ikke gamle firkantede mur kolosser. Bebyggelsen må tilpasses estetisk. Dette har med bomiljøet og hele bilde av byen å gjøre.

Utfordringene med tettere utnyttelse av areal

Vi har en tradisjon i Norge der vi protesterer på forandringer. Jeg kan til en viss grad forstå naboer, men poenget med en tettere utnyttelse av areal er ikke å ta fra noen ettermiddagssolen. Poenget er å utnytte de arealene som kan tilrettelegges for tettere og gjerne høyere bebyggelse.

Samtidig pågår det en debatt lokalt i Stavanger om vern av enkelte bygninger. Vern av ikoniske bygninger må vi selvsagt ha, men jeg har inntrykk av at noen ønsker å bevare alt. Stavanger skal være en pulserende by der mennesker lever. Jeg frykter for at byen er i ferd med å bli et museum.

Stavanger skal selvsagt ha trehusbebyggelsen som byen er kjent for, domkirken og andre bevaringsverdige bygg og områder. Men hva skal til for å føye ytterligere bygg inn i listen? Er f.eks den gamle brannstasjonen verneverdig etter at brannvesenet flytter til en ny og moderne stasjon? Skal den ligge der som en slags reserve stasjon? Eller kanskje brukes til noe helt annet? Eller kanskje rives og gis plass til noe helt nytt? Uansett, det er viktig at beslutninger om bevaring blir tatt ut fra en helhetlig vurdering.

Jeg håper Anders Fjelland Bentsen som er nestleder i Utvalg for by- og samfunnsutvikling for Stavanger kommune får gehør for disse tankene.

Kilder:

Arealstrategien kort fortalt | Kommuneplanens nye arealdel (stavanger.kommune.no)