Praha-våren 1968 og Alexander Dubcek
Dette innlegget er også tilgjengelig i: English Русский Українська
5 Januar 1968 ble Alexander Dubcek valgt til 1 sekretær i det Tsjekkoslovakiske kommunistiske parti. Det innebærer at han ble landets øverste leder. Han startet med å innføre en rekke reformer. Disse reformene var blant annet å innføre et markedssosialistisk økonomi, en grad av ytring og pressefrihet, muligheten til å tillate andre politiske parti samt reisefrihet. Dubcek antydet også at landet skulle gå bort fra å være kommunistisk stat til en sosialdemokratisk. For å berolige Sovjet understreket han at det ikke var aktuelt å ta landet ut av Warszawapakten. Helt fram til 21 August gikk det før Sovjetiske, Polske, Ungarske og Bulgarske tropper inntok Tsjekkoslovakia. Alexander Dubcek og resten av de reformvennlige ble fratatt sine verv. Det er dette som omtales som Praha-våren.
Bakgrunnen for reformene
Bakgrunnen for at Alexander Dubcek fikk makten i det kommunistiske parti var at landet befant seg i en dyp økonomisk krise. En krise som de tidligere lederne ikke evnet eller ville rydde opp i. Alexander Dubcek hadde gått gradene i det kommunistiske parti og var kjent for å være reformvennlig.
Folk flest støttet reformene. Noe mer lunken var andre innen kommunistpartiet og selvsagt lederne i Moskva. Da reformene ble innført førte det til en stor reaksjon blant folk flest. Den kunstneriske mangfoldet vokste kraftig, anti Sovjetiske holdninger kom til overflaten og folke begynte å tenke på andre politiske ideologier. Folket trodde at det kommunistiske styret var over.
Moskva stanset Praha-våren
Lederne i Moskva med Leonid Bresjnev i spissen så med uro på utviklingen. De hadde friskt i minne hva som hadde skjedd i Ungarn 12 år tidligere. For å unngå en lignende hendelse innvandrete 500.000 soldater fra andre Warszawapakten land Tsjekkoslovakia. Folk forsøkte å stanse de Sovjetiske soldatenes stridsvogner ved å stille seg i veien, men motstanden var nytteløs.
Den 21 August stanset Praha-våren like brått som den hadde begynt. Håpet om et liv utenfor kommunismens favn var knust. Reformene som hadde blitt innført ble trukket tilbake og Tsjekkoslovakia fikk et av de mest Moskva tro styrene i øst Europa.
Protester mot invasjonen fortsatte i lang tid. Den kanskje mest kjente markeringen er da en mann som het Jan Palach satte fyr på seg selv og brant til døde i Prahas gater i Januar 1969. En annen kjent protest er noe jeg har skrevet om i en tidligere blogg da jeg skrev om den fantastiske turneren Vera Caslavska og hennes protest mot Sovjets invasjon under OL i 1968. Mange av de største kunstnerne og intellektuelle valgte å reise fra landet. Det nye styret gjorde det også slutt på muligheten til å reise fritt.
Alexander Dubceks mystiske død
I månedene og årene etter at Alexander Dubcek og hans styre var slått ned ble tilhengere av reformene arrestert og fjernet fra partiledelsen. Det beryktede hemmelige politiets makt ble forsterket. I bytte mot bedre økonomi godtok det nye styret i Tsjekkoslovakia å følge de kommunistiske idealene.
Alexander Dubcek omkom i en bilulykke. Like etter bilulykken skulle han vitne mot tidligere KGB agenter. Alle Dubceks dokumenter i saken forsvant fra ulykkesbilen på uforklarlig vis.