I Oktober 1949 ble Folkerepublikken Kina opprettet. Det har vært 70 år med ettpartistyre og brudd på elementære menneskerettigheter. Det har vært 70 år der annerledes tenkende har blitt fengslet og drept. Vi har sett et kommunistparti som har forlatt sin opprinnelige økonomiske politikk til fordel for markedsøkonomi.

Ingen grunn til å feire

Det er ingen grunn til å feire dagen. Et system som ikke bygger på frihet til å snakke, frihet til å tenke og frihet til å bestemme er langt fra noe jeg vil feire. Kinas brudd på elementære menneskerettigheter må omverden protestere på.

Dessverre har vi en regjering som lar norsk handel bety mer enn å stå opp for elementære menneskerettigheter i Kina. Det er svært beklagelig.

Norges feighet

Da Liu Xiaobo vant Nobels Fredspris i 2010 ble det sterke reaksjoner fra Kina. Han var kjent for sin kritikk av Kinas Kommunistiske parti. Han var også en av mange unge som var med på protestene på «Den himmelske freds plass» i 1989. Dette førte til at Kinas forhold til Norge ble kjøligere, helt til Norge skriver under en avtale med Kina som i korte trekk går ut på at vi ikke skal blande oss inn i indre forhold i Kina. Norge og Kina kom med en fellesuttalelse etter forliket i 2016 der det blant annet heter:

Den norske regjeringen respekterer fullt ut Kinas utviklingsbane og sosiale system, og berømmer høyt den historiske og enestående utviklingen som har funnet sted. Den norske regjeringen gjentar sin forpliktelse til Ett-Kina-politikk, respekterer Kinas suverenitet og territoriell integritet, legger stor vekt på Kinas kjerneinteresser og store bekymringer, ikke vil støtte tiltak som undergraver dem og vil gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade til bilaterale relasjoner

Avtalen gjør det selvsagt enklere for Norsk næringsliv. Men hvor er prinsippene blitt av? Hvis Norsk næringsliv kan tjene penger, ser det ut til at brudd på elementære menneskerettigheter spiller mindre rolle.

Noen lukker øynene i sosialismens navn

Jeg er rød jeg også, men jeg lukker ikke øynene. Jeg er ikke kommunist og vil aldri bli det. Men hvordan enkelte som betegner seg som sosialister og kommunister kan lukke øynene er en gåte. Hva er det egentlig igjen av den kommunistiske ideologi? Kina er i dag et av jordens mest kapitalistiske land. Kun navnet på kommunistpartiet er igjen. Dette er langt fra noen rød ideologi.

Mitt håp er at protestene vi i disse dager ser i Hongkong vil føre til reformer. Det er også dette protestene går ut på, mer demokrati.