Ukrainsk språk og historien
Dette innlegget er også tilgjengelig i: English Русский Українська
Det er mange misforståelser rundt det Ukrainske språk. Noen blander også begreper, som at den Russisk talende delen av befolkningen er Russere. Jeg skal forsøke å oppklare en del av dette. Jeg vil se på historien til det Ukrainske språket og forskjellene mellom Ukrainsk og Russisk.
Etterkommere av gammel østslavisk
I gamle Kyivriket ble det snakket et språk som blir omtalt som «gammel østslavisk». Ukrainsk er etterkommer av dette språket. I dag deles den slaviske språkgruppen inn i tre deler. Øst slavisk består av Russisk, Ukrainsk og Belarussisk. De to andre gruppene av slaviske språk er vest og sør slavisk.
De fleste språk er påvirket av nabo språkene. Dette er også Ukrainsk. Ukrainsk har mer til felles med Belarussisk og Polsk enn med Russisk.
Forskjellen på Russisk og Ukrainsk språk er større enn mange tror. Forskjellen er faktisk større enn forskjellen i de Skandinaviske språkene, den er også større enn forskjellen på Spansk og Portugisisk og større enn Spansk og Italiensk.
Påvirkning av Ukrainsk språk
Opp gjennom historien har Ukraina til dels vært et land som har vært under kontroll av andre land. I vest av Polen og Litauen. Dette gjenspeiles også i språkene. Påvirkningen er tydelig og spesielt i forholdet mellom Polen og Ukrainsk.
I øst har Ukraina gjennom historien vært under Russland for en stor del. Dette har påvirket kulturen og språket i øst mer enn påvirkningen i vest. Selv i den tiden da hele Ukraina var under Russisk og Sovjetisk kontroll var påvirkningen fra Russisk språk og kultur sterkere i øst. Ikke så rart.
Russifiseringen av Ukraina
Russiske og Sovjetiske myndigheter gjennomførte Russifisering av Ukraina fra 1709-1991. Russifiseringen besto av flere ting, blant annet av forbud mot Ukrainsk språk, forbud mot Ukrainsk skrift, ingen teaterforestillinger på Ukrainsk og ingen offentlige eller vitenskapelige publikasjoner. Heller er ikke noen Ukrainsk språklige aviser ble tillatt. Et eksempel på denne delen av Russifiseringen var en forordning på 1870 tallet.
Formålet med Russifiseringen var klar. Den Ukrainske identiteten skulle viskes bort. Vi ser noe av det samme i andre områder av Russland og Sovjetunionen. Tross forbudet mot språket, levde Ukrainsk videre. Særlig i de vestlige områdene.
Russifisering i de okkuperte områdene
Etter 2014 ser vi på ny en Russifisering av det annekterte Krim og områdene de Russisk støttede separatistene kontrollerer i Donbas, øst i Ukraina. Etter at Russland har tatt kontroll over nye områder sør og øst i Ukraina etter overfallet på Ukraina 24 Februar 2022, ser vi det samme i disse områdene. Ukrainsk språk blir forbudt, alle offentlige publikasjoner er på Russisk, det samme gjelder undervisning i skolene.
Målet er å påtvinge et land og et folk en annen kultur og språk. At Russisk var dagligtalen til store deler av områdene i øst Ukraina, har lite med innbyggernes identitet å gjøre. De er like mye Ukrainere som alle andre. Det er påvirkningen utenfra som har gjort at Russisk dagligtale overtok gradvis for det Ukrainske språket.
Russland hevder at alle som snakker Russisk er Russere. Vi har hørt dette gjentatt flere ganger før, under og etter invasjonen av Ukraina. Angivelig skal det være å hindre undertrykkingen av Russere at de startet sin fullskala krig. Den såkalte undertrykkingen kjenner ingen Russisk språklige Ukrainere jeg kjenner seg igjen i. Det er meningsløst å si at alle som snakker Russisk er Russere, det er like meningsløst som å si at alle som snakker Spansk er Spanske eller alle som snakker Engelsk er Engelske.