I dag er det 100 år siden Svalbardtraktaten ble undertegnet i Paris. En traktat som sier at Svalbard og øyene omkring tilhører Norge, men med svært store begrensinger og med lik rett til alle land som undertegner avtalen til å drive med fiske fangst og bergverksdrift. Da avtalen ble undertegnet var det utenkelig at store rikdommer kunne finnes i havbunnen utenfor øygruppen. Svalbardtraktaten har store mangler etter nåtidens viten.

Historien om Svalbardtraktaten

Traktaten ble til i kjølvannet av fredsforhandlinger etter 1 verdenskrig. Før dette var Svalbard et ingenmannsland som ikke tilhørte noe land. Før 1 verdenskrig etablerte Norske, Amerikanske, Russiske, Svenske og Nederlandske interesser seg på Svalbard. Spesielt kulldriften var sentral. I 1912 startet Norge og Russland forhandlinger om Svalbard. Forhandlingene ble brutt av Revolusjonen. Senere kom kravet om at Norge burde stille krav om at Svlbard tilhørte Norge. Norge ga så sin støtte til et fransk forslag som gjorde Svalbard til Norsk, men der landene som anerkjente avtalen hadde lik rett til fiske, fangst og bergdrift. Øygruppa skulle også være åpen for alle innbyggere i de land som skrev under avtalen.

Russland (Siden Sovjetunionen) var opprinnelig ikke blant de land som skrev under avtalen, først i 1925 skrev Sovjet under i en form for kompromiss med Norge som gikk ut på at Sovjet skrev under avtalen mot at Norge anerkjente det Sovjetiske styret.

I Stormaktenes interesse

Svalbardtraktaten må ses på to måter. For det første som et pressmiddel ovenfor Norge til at alle som skrev under avtalen har lik rett til fiske, fangst og bergverksdrift. For det andre må avtalen ses i lys av årene etter 1 verdenskrig. Det brukne geværs ideer vokste fram. Ideer om at en ny storkrig aldri skulle skje igjen. Svalbardtraktaten slo også fast at det ikke skulle være noe militært nærvær i området.

Svalbard ble også en økonomisk frisone. Det betyr at Norge ikke kan kreve skatter som ikke kommer området til gode. Her er noe av det jeg ser på som den store svakheten i dag.

Se link om Svalbards historie

Enorme verdier i mineraler

Nylig kom nyheten om enorme verdier i form av mineraler som er funnet i havbunnen utenfor Svalbard. Anslagsvis verdier for 1000 milliarder kroner. Her starter også det som i lang tid har vært nøkkelen til striden i hele havområdet i Nord. Enorme verdier som tidligere var utenkelig å utvinne, men som med dagens teknologi kombinert med stadig mindre is gjør utvinning mer sannsynlig.

Her kommer også konflikten med den økonomiske frisonen inn. Slik det er i dag er det i prinsippet fritt fram for alle land å ta disse resursene, uten at en eneste krone kommer til den norske statskassen. Dersom Norge ønsker å ta opp disse resursene vil det være umulig å ikke tillate andre land å gjøre det samme.

En kommende konflikt

Trolig vil Norge innføre forbud mot oljeleting i området. Dette kan lett forsvares i en miljøvennlig kontekst. Men retten til bergverksdrift er et spørsmål om andre mineraler som f.eks gull. Kan Norge si nei til leting og utvinning av andre mineraler? Norge blir presset mest av Russland, men også av USA, England og Frankrike. De verdiene som ligger i mineraler i området vil det bli kamp om. En kamp jeg er redd Norge vil være en liten aktør.

Når økonomiske interesser i USA, England, Frankrike og Russland står på spill er jeg redd Norge vil spille 2 fiolin.

Svalbardtraktaten, fritt opphold og militære begrensinger

I 2015 var den Russiske visestatsminister Dmitrij Rogozin. Dette førte til at Norge forlangte en Russisk forklaring. Dmitrij Rogozin sto på sanksjonslisten etter Russlands annektering av Krimhalvøya fra Ukraina. Norske myndigheter hadde levert liste over Russere som ikke var ønsket i Norge og på den lista sto Dmitrij Rogozin. Russland stilte seg uforstående til den norske henvendelsen og viste til Svalbardtraktatens.

Artikkel 3 i Svalbardtraktaten gir innbyggere i alle land som har skrevet under avtalen adgang til Svalbard «uten hensyn til grunn eller formål».

Artikkel 9 sier at Norge ikke skal opprette noen «flåtebaser» eller «festninger» i området. Dette gjør i praksis Norsk militært tilstedeværelse på Svalbard svært begrenset.

Framtiden for Svalbardtraktaten

Jeg ser at Svalbardtraktaten trenger en gjennomgang for å følge dagens kunnskap og teknologi. Dette gjelder i første rekke punktet som sier a Norge ikke kan krev mer skatt enn det som kommer området til gode. Selvsagt kan Norge si at utvinning av mineraler ikke skal fine sted, det vil nok være det beste sett fra et miljømessig ståsted. Men jeg tviler egentlig på internasjonal gehør for en slik holdning.

Svalbard kan fort komme i en internasjonal konfliktsone når det gjelder de resurser seom er i Arktiske farvann. Hele det artktiske området trenger egentlig en internasjonal forsåelse og internasjonal eninghet om resurssene. Mitt håp er at miljømessige hensyn blir ivaretatt og står sentralt, men med stormaktenes økonomiske interesser er jeg skeptisk.

Svalbardtraktaten er 100 år og gammel.

Les Svalbardtraktaten i PDF format her