Stavanger ble en ishockey by
I dag dominerer Stavanger Oilers norsk ishockey. Klubben har siden 2010 vunnet sluttspillet 8 ganger. Men historien om hvordan byen ble en stor ishockey by er også historien om Stavanger som oljeby. For å begynne
Siddishallen
Da letingen etter olje startet på slutten av 1960 tallet var det viktig å få hovedkvarteret til Phillips Petroleum Company til Stavanger. Byen ville ønsket å bli sentrum for norsk olje leting og senere produksjon. For å få Phillips til å velge Stavanger som base, ble det viktig å tilrettelegge byen slik at de Amerikanske arbeiderne skulle føle seg hjemme. Det var viktig for byen at hele familier følte seg hjemme i Stavanger. En ishall var ønsket, da ble den selvsagt bygget.
Sent 1968 sto Siddishallen ferdig. En av Norges første innendørs ishaller. Hallen ble bygget først og fremst for å tilrettelegge for amerikanske oljefamilier. Men temmelig snart ble hallen tatt i bruk til ishockey og kunstløp av lokale klubber. Det ble etablert 3 ishockey klubber i Stavanger. Det var Viking, Siddis og Jarl.
Viking også ishockey
Utover 1970 tallet utviklet ishockeyen i de tre Stavanger klubbene seg. Viking ble etter hvert den beste klubben og rykket opp til det øverste nivået i Norge i 1977. Snart fikk klubben også sine første spillere på landslaget. Jone Erevik var den første og Rasmus Gjesdal Jr. fulgte opp.
Viking satset stort i med bronse i 1982. Viking på 1980 tallet var flinke å hente gode utenlandske spillere til klubben. Kyle McDonough, Ed Galiani, Rob Schistad, Vern Mott og Rodney Winkler er noen av dem. Alle disse er blant de aller beste utlendinger som har spilt i norsk hockey.
Stavanger ble også flinke til å utvikle spillere. Fra egne rekker utviklet de tre Stavanger klubbene en rekke spillere som holdt høgt nivå. Tore Vikingstad, Jone Erevik, Rasmus Gjesdal Jr., Sverre Høgemark, Carl Gunnar Gundersen og Eirik Paulsen er noen eksempler.
Økonomi og motarbeidelse fra Østlandet
Viking var den første klubben utenfor Østlandet til å spille i vår øverste divisjon. Etter hvert fulgte Djerv (Bergen) og Trondheim ishockey klubb. Utgiftene til reise var enorme for disse klubbene. En reisefordelingskasse ble foreslått, men klubbene på fra øst motarbeidet det. En reisefordelingskasse ville selvsagt gjort det dyrere for dem. Tilbake sto fagre ord om å spre sporten. Men regningen skulle de ikke ta. En reisefordelingskasse for dommerutgifter ble imidlertid vedtatt. Men klubbene på Østlandet innkalte til ekstraordinært møte i serieforeningen. Dette møte ble avholdt med så knapt varsel at klubbene fra Stavanger, Bergen og Trondheim ikke hadde mulighet å møte. Det de gjorde var å slette ordningen med å fordele reiseutgifter for dommerne.
Djerv gikk etter hvert konkurs, det gjorde ostå TIK. Vikings økonomi var så elendig at klubben ble flyttet ned en divisjon. I Bergen forsøkte de å blåse nytt liv i Djerv, nå under navn som Bergen Djerv og Bergen Ishockeyklubb. Alle gikk konkurs. Etter TIKs konkurs var det Rosenborg som de skulle satses på i Trondheim, også denne klubben fikk et kortvarig liv.
Hvor skulle vi få nytt liv i Stavangers ishockey?
Vikings økonomiske kollaps fikk store konsekvenser for hele byens hockey miljø. Rekruteringen sviktet og publikum uteble. Hva skal vi gjøre? Dette spørsmålet var heftig debattert i byens hockey miljø. Alternativene å bygge opp en klubb sten for sten og bruke tid var det mange som mente. En litt orginal mann fra Finland som var bosatt i Stavanger, kom med en spesiell ide. Å hente spillere for så å få et lag de unge kan identifisere seg meg var Hartti Kristolas tanke.
Kristola drev eget firma i Stavanger og hadde flere finske arbeidere. Disse arbeiderne ønsket å spille ishockey. Dette var starten på Stavanger Oilers. I 2000 ble klubben Stavanger Oilers stiftet og i 2001 spilte de sin første kamp på nivå 3 i det norske seriesystemet. Klubben hentet også noen spillere med erfaring fra det øverste nivået i finsk ishockey. Blant disse var Jari Kesti og Tomi Suoniemi. Klubben feide gjennom kampene og vant med klar margin. Nivå 2 året etter ble også en transportetappe. Stavanger hadde fått tilbake en klubb på øverste nivå.
Toppklubben Stavanger Oilers
Også nå var det dyrt å drive hockey utenfor Oslo området. Kristola betalte store deler av regningen av egen lomme. Til slutt måtte han ha noen til å føre klubben videre. Tore Kristiansen kom inn. Også han med tanker om framtiden. Tanker om en helt ny arena. Det var helt nødvendig for å tjene nok penger til å drifte klubben.
Hartti Kristolas visjon slo til. Rekruteringen økte kraftig som et resultat av at barna fikk nye idoler å se opp til. De nye idolene var Jari Kesti, Christian Dahl Andersen (CDA) og flere med dem. Nå var det opp til Tore Kristiansen å ta klubben til neste nive. Det vil si en klubb som etablerte seg i toppen av den øverste divisjonen og som drives med sunn økonomi.
Stavanger, den byen i landet der forholdene til vinteridrett er dårligst fra naturens side fant sin egen nisje i vinteridrett. Et eventyr som startet med at en ishall var ønsket av amerikanske oljearbeidere, ente med Norges beste ishockey klubb de siste årene. Ja, navnet på klubben gjenspeiler egentlig alt. Stavanger Oilers er i dag hele distriktets lag, ikke bare et Stavanger fenomen. Klubben er toneangivende innen kvinnehockey og var det første laget i Norge med et superlag for de som trenger litt mer støtte.