Sosialdemokratene i Europas historisk tilbakegang, eller?
Jeg har sett litt på de sosialdemokratiske partiene i Europa og oppslutningen til disse. Er det slik at sosialdemokratene har en generell tilbakegang? Svaret jeg har funnet er både ja og Nei.
Arbeiderpartiet
I Norge har Arbeiderpartiet hatt en markant tilbakegang de siste årene. Storhetstiden til Arbeiderpartiet var etterkrigstiden og helt fram til begynnelsen av 1970 tallet. De siste valgene har partiet hatt en temmelig markant tilbakegang.
En del av årsaken til partiets sterke stilling i etterkrigstiden har helt sikkert noe med Einar Gerhardsen å gjøre. Hans popularitet var høy. Han klarte også å samle lande om de viktigste sakene som gjenoppbyggingen av Norge og medlemskap i NATO og byggingen av den vellferdsstaden vi har i dag.
Årstall | AP i % |
---|---|
1997 | 36,9 |
2001 | 24,3 |
2005 | 32,7 |
2009 | 35,4 |
2013 | 30,8 |
2017 | 27,4 |
Valgene etter århundre skifte har markert en til dels markant tilbakegang. Den oppsluttning som partiet har nå er den laveste på 100 år.
Sverige og Sosialdemokratene
Vårt nærmeste naboland har en lignende utvikling som det Norge har. imidlertid er det en vesentlig forskjell. Oppslutningen til det Sosialdemokratiske partiet var stor allerede før krigen. Hvert valg mellom 1932 og 1988 fikk partiet mellom 41 og 54% av stemmene.
I likhet med Norge hadde partiet et par markante profiler i Tage Erlander og senere Olof Palme. Men jeg har problemer med å se en klar sammenheng om oppslutningen til partiet på grunn av disse markante lederne. Til det hadde partiet hatt for stor og stabil oppslutning gjennom mange år.
Årstall | Sos i % |
---|---|
1998 | 36,4 |
2002 | 39,9 |
2006 | 35,0 |
2010 | 30,6 |
2014 | 31,0 |
2018 | 28,3 |
I likhet med Norge har valgene etter århundre skiftet ført til en markant tilbakegang for sosialdemokratene.
SPD i Tyskland
Partiet vokste gradvis i etterkrigstiden. Men fikk en økt oppslutning fra midten av 1960 tallet. Daværende forbundskansler Willy Brandt var populær og dannet en storkoalisjons regjering. Dette sammen med at partiet endret linje i 1959 ved å definere seg som et sosialdemokratisk folkeparti og ikke bare et parti for arbeidere var en markant skille i Tyskland.
Årstall | SPD i % |
---|---|
1998 | 40,9 |
2002 | 38,5 |
2005 | 34,2 |
2009 | 23,0 |
2013 | 25,7 |
2017 | 20,5 |
I likhet med Norge og Sverige har sosialdemokratene i Tyskland opplevd en markant tilbakegang etter århundre skifte. En del av forklaringen kan være populariteten til Angela Merkel forbundskansler for Kristendemokratene (CDU) gjennom mange år.
Danmark og Storbritannia
Danmark skiller seg litt ut fra Norge og Sverige med forskjellig koalisjoner opp gjennom årene. Regjeringer bestående av partier på tvers av de naturlige skillelinjene har lengre tradisjon i Danmark enn i Norge og Sverige. Imidlertid hadde det sosialdemokratiske parti sin storhetstid fra 1953 til 1968.
Storbritannia kan ikke uten videre sammenlignes med de andre landene. I praksis er det to partier som styrer på skift i Storbritannia. Labours oppslutning er derfor vanskeligere å trekke paralleller til.
Årsakene til tilbakegang for sosialdemokratene
Det er ingen tvil om at sosialdemokratiske partier i Europa har opplevd en til dels sterk tilbakegang etter århundreskiftet.
En del av forklaringen er helt sikkert at partiene hadde markante skikkelser som ledet landene. Einar Gerhardsen, Tage Elander og Willy Brandt samlet mange på grunn av sin popularitet. Men tilbakegangen er for sterk til å bare kunne si at den skyldes personer. Tilbakegangen er faktisk et fenomen i mesteparten av Europa, da er det noen andre forklaringer også.
De sakene som partiene i Europa satte på dagsorden i etterkrigstiden var de sakene folket var opptatt av. I Norge gjalt det gjenoppbyggingen etter krigen, byggingen av velferdsstaten og forsvars og sikkerhetspolitikk. En del av forklaringen til tilbakegangen kan være at de sosialdemokratiske partiene ikke har klart å ta eierskap til eller få troverdighet i saker som opptar folk på 2000 tallet. Miljøsaken har kommet mer og mer inn i dagsorden etter hvert som århundre har gått. Interessepartier som har en markant sak vinner troverdighet på disse. Eksempel er framveksten av miljøpartier. Et problem for alle store partier vil være at de forsøker å ta hensyn til alt og dermed ikke fenger like godt i interessegrupper. I etterkrigstiden var de flest opptatt av gjenoppbyggingen av Europa. Et konkret mål. å forsøke å skulle ta hensyn til alt og alle i miljøsaken er en vanskelig øvelse. Eksempel på dette i Norge er spørsmålet om fortsatt oljeleting.
De sosialdemokratiske partiene liker først og fremst av framveksten av interessegruppene. Folket stemmer nødvendigvis ikke på et miljøparti fordi de er enig i alt dette partiet sier, men fordi de vil ha en markant kursendring. Fremdeles tror jeg det er slik at Arbeiderpartiet og andre sosialdemokratiske parti har stor tiltro blant folket når det gjelder den totale politiske pakken.