For et par år siden var Myanmars forfølgese av minioritetsgruppen rohingya i søkelyset. Nå et par år etterpå er det som mange omtaler som Myanmars folkemord nesten glemt. Nær en million rohingyaere lever i verdens største flyktningleir i Bangladesh. Flyktningene har ikke mulighet til å jobbe eller gå på skole. I følge Leger uten Grenser er situasjonen preker.

Aung San Suu Kyi

Den tidligere vinner av Nobels Fredspris og nåværende leder i Myanmar Aung San Suu Kyi har fått hard kritikk for behandlingen av Myanmars rohingya befolkning. Forfølgelsen av folkegruppen har økt kraftig etter at hun ble Myanmars faktiske leder. Hennes taushet og mangel på vilje til å gjøre noe har vært påfallende.

Den internasjonale domstolen i Haag behandler for tiden anklager om folkemord begått mot Rohingyaer i Myanmar. Les Aftenposten om dette

Hvorfor glemmer vi folket fra Rohingya?

Jeg stiller spørsmålet med hvorfor vi glemmer så fort. Hvordan hendelsene i Myanmar kan gå fra å være på nyhetene verden over til å nærmest bli glemt? OK, vi leser litt av og til. Men jeg holder fast i min påstand. Myanmars behandling av folket fra Rohingya er nesten glemt.

Er det slik i våre dager at nyheter fra fjerntliggende strøk kun har interesse mens drap, voldtekt og flukt av en menneskegruppe pågår? Eller er det slik at denne folkegruppen er muslimsk og da er det ikke like viktig?

Hvorfor er det slik at en del flyktninger i et fjerntliggende og fattig land som Bangladesh får liten oppmerksomhet? Betyr menneskeliv mindre i den delen av verden?

Humanitær hjelp

Heldigvis driver både Leger uten grenser og Flyktninghjelpen humanitært arbeid i cox’s bazar i Bangladesh. Det er åpenlyst at behovet for hjelpe er stort. Belastningen for Bangladesh som selv har store økonomiske og sosiale problemer er også stort. En slik flyktningkatasrofe er ikke et lokalt problem, men met internasjonalt problem.