Norge i FNs sikkerhetsråd
I går ble det klart. Norge og Irland vant kampen om de to ledige setene i FNs sikkerhetsråd. Norge skal fra 1 Januar 2021 og 2 år framover ha plass rundt det som blir omtalt som verdens viktigste bord.
FNs sikkerhetsråd en prestisjefull arena
Slik jeg ser det er det minimal forskjell på hva Norge, Irland og Canada ville utrette i sikkerhetsrådet. Alle tre landene er vestlige land med mye felles når det gjelder utenrikspolitikk. Likevel er det en forskjell i saker som klimaspørsmålet, menneskerettigheter og bistand. Dette er to av de områdene Norge mener de kan bidra med noe i sikkerhetsrådet.
Slik jeg ser det er det i første rekke prestisje å være rundt verdens viktigste bord. Selvsagt vil Norge i denne to årsperioden oppleve en økt innflytelse og få en større innsikt i konflikter rundt om i verden. Det er i seg selv positivt. Men spørsmålet er om det faktis spiller noen som helst rolle for verden hvilke av disse 3 landene som fikk de 2 ledige plassene.
Må tørre å kritisere
Norge må tørre å kritisere brudd på menneskerettighetene i FNs sikkerhetsråd. Kina som er en av vetomaktene har store brudd på menneskerettighetene, noe Norge må kunne tørre å kritisere. Det er her jeg er litt redd. Etter regjeringens knefall i forholdet til Kina, er jeg skeptisk til om de faktisk vil kritisere brudd på menneskerettigheter i Kina.
Etter at Norbels Fredspris ble tildelt Liu Xiaobo i 2010 oppsto et mildt sagt elendig forhold mellom Norge og Kina. Først for et par år siden ble forholdet bra etter at regjeringen hadde gått med på å undertegne en avtale om å ikke blande oss inn i indre forhold i Kina. Siden den gang har regjeringen tatt med silkehansker på spørsmål om menneskerettigheter i landet.
Norge må være en klar stemme i FNs sikkerhetsråd. En stemme for ytringsfrihet og en stemme som kritiserer brudd på menneskerettighetene uansett hvor i verden de er.