Nicolae Ceausescu og revolusjonen i Romania
Dette innlegget er også tilgjengelig i: English Русский Українська
1 juledag 1989 ble Nicolae Ceausescu og hans kone dømt til døden i en rettsak som varte et par timer og neppe kan kalles for annet enn en pro forma rettsak. Dødsstraffen de fikk var gitt på forhånd. Like etter rettsaken ble de ført til en murvegg å skutt. Verden fulgte de dramatiske dagene i Romania. Jeg tar i denne bloggen ikke stilling til om dette var en revolusjon eller et kupp. Trolig var det begge deler. Men jeg vil forsøke å fortelle litt om hva og hvorfor dette skjedde.
Misnøyen som førte til revolusjon
Vi er i 1989. Like etter kommunismen har tapt for demokratiske krefter i Polen og like etter at selve symbolet på Sovjet Unionens bakgård, Berlinmuren ble revet og Tyskland forent. I Romania styrte Nicolae Ceusescu landet med stor brutalitet. Folket var lei og krevde reformer. Økonomien i Romania var også elendig, byggingen av presidentpalasset i Bukarest tappet landet for store summer. Palasset var et symbol på en stormannsgal president. Romania brukte 30% av nasjonalbudsjettet til byggingen av det som ble verdens nest største statlige bygg (etter Pentagon).
Nicolae Ceausescu hadde gått gradene i kommunistpartiet. I 1965 ble han Romanias president. De første årene var han populær. Han motsatte seg Moskva flere ganger, blant annet sendte han ikke soldater til Tsjekkoslovakia for å slå ned opprøret der i 1968. Men han utviklet stadig flere autoritære trekk. Satte venner og familier inn i viktige stillinger og utviklet et sikkerhetspoliti (Securitate) som gjorde det nærmest umulig for all opposisjon i Romania. I takt med hans stormannsgalskap, sin bruk av sikkerhetspolitiet til å slå ned kritikk og hans innsettelse av venner i sentrale stillinger ble han stadig mer upopulær blant de fleste.
Det startet i Timisoara
Presten László Tőkés viste neppe hvilke konsekvenser hans intervju med Ungarsk TV skulle få. László Tőkés tilhørte den Ungarske minoriteten i Romania og kom fra Timisoara. I intervjuet sa Tőkés blant annet at Rumenere flest ikke skjønner hvilke rettigheter de har som mennesker og at Budskapet var også at befolkningen i Romania ikke trengte å støtte diktaturet og diktatoren Nicolae Ceausescu. Intervjuet fikk en uant effekt. Utenlandsk TV var ikke lov å se i Romania, likevel var det mange som tyvtittet på utenlandsk TV av de som bodde langs grensene til andre land. Intervjuet ble vist på Ungarsk TV og mange langs grensen til Ungarn så det. Intervjuet ble tatt opp på bånd og formidlet videre rundt om i Romania.
Protestene i Timisoara startet da biskopen etter press fra regjeringen fjernet László Tőkés fra sin stilling fordi han hadde opptrådd uetisk i forbindelse med intervjuet. Dette var den 16 Desember 1989. Folket i byen gikk til gatene å protesterte. Myndighetene satte inn sikkerhetspolitiet og mange mennesker ble drept.
Men protestene sprer seg til hele Romania og til hovedstaden Bukarest. Nicolae Ceausescu forsto ikke hva som var i ferd med å skje i starten. Han brukte sikkerhetspolitiet aktivt og anslagsvis flere tusen ble skutt og drept. Presidenten forsøkte å roe gemyttene ved å holde en tale på en balkong. I talen lovet han høyere lønninger til offentlig ansatte. Men protestene hadde skapt en bølge som var umulig å stoppe diktaturet falt.
Palasset til Nicolae Ceausescu
Jeg har vært i Romania et par ganger å sett palasset som diktatoren bygget. 30% av nasjonalbudsjettet gikk med på det enorme bygget der det ikke var spart på noe. Palasset er 84 meter høyt og har et gulv areal på 365000 kvm. Bygningen er den nest største offentlig bygningen i verden etter Pentagon.
Bygningen ble startet i 1984. Da revolusjonen var over i Desember 1989 var alt over bakken ferdig. Noen etasjer under bakken var også ferdig, men ingen vet med sikkerhet hvordan bygget egentlig ville se ut under bakken. Alle tegninger til arkitektene ble fjernet før Ceausescus fall.
Området bygningen ligger på er på ikke mindre enn 7 kvadrat km. 40000 mennesker bodde i området. Disse ble tvangsflyttet. I tillegg ble flere fabrikker revet, et sykehus ble revet, et kloster. Under arbeidet jobbet mellom 20 og 100000 mennesker med bygningen.
Da jeg var i Romania fikk jeg vite at det hadde pågått en diskusjon i tiden etter revolusjonen hva de skulle gjøre med palasset, som for mange var selve symbolet på et diktatur. Til slutt ble det vedtatt at bygningen skulle bestå og være et slags symbol over en diktator og han stormannsgalskap. I dag er parlamentet i en liten del av den enorme bygningen.
Kilder:
NRK: Romania 1989: Ein revolusjon eller brotsverk mot menneskeslekta?