Martin Tranmæl han som trakk i trådene
En av de største i Norsk arbeiderbevegelse er Martin Tranmæl. Mannen med de fantastiske talene og mannen som likte best å trekke i de politiske trådene. Martin Tranmæl er sentral i oppbyggingen av Arbeiderpartiet slik vi kjenner det i dag og var avgjørende for at fascismen aldri fikk noen stor plass i Norge.
Bruddet med Komintern
Arbeiderpartiet var faktisk et parti som i sin tid hadde programfestet revolusjon i Norge. Dette var i tiden etter den Russiske revolusjon og mange så på Russland som et land som gikk i retning den perfekte sosialistiske stat. Komintern var en sammenslutning av kommunistiske og venstreorienterte partier. Komintern ble startet i 1919 og Arbeiderpartiet var medlem av Komintern fram til 1923.
Arbeiderpartiet var helt siden partiet ble medlem av Komintern splittet i denne saken. Da Moskvatesene ble lagt fram i 1920 ble det for mye for enkelte i Arbeiderpartiet. De brøt ut og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Arbeiderpartiet var medlem av Komintern fram til 1923 da det kom et formelt brudd. Partiet nektet å gå med på flere punkt i Moskvatesene og partiet ble i praksis ekskludert. På landsmøte i 1923 brøt partiet offisielt med Komintern. Den Moskva tro delen av partiet brøt så ut å dannet Norges Kommunistiske Parti.
Martin Tranmæl val motstander av Moskvatesene og ville trekke seg fra sentralstyret som han hadde sittet i siden 1918. Men Martin Tranmæl ble overtalt til å fortsette i sentralstyret. Han ble også redaktør i «Social-Demokraten» (Senere kjent som Arbeiderbladet og nå Dagsavisen) i 1921. Martin Tranmæls klare motstand mot Moskvatesene og sterke avstand fra Moskvas forsøk på å få makt over kommunistiske og sosialdemokratiske partier, var helt sentral i Arbeiderpartiets lunkne holdning og etter hvert brudd med Komintern.
Martin Tranmæl avgjørende i kampen mot fascismen
Mimir Kristjansson skriver i sin bok «Martin Tranmæls metode» om hvorfor ikke fascismen fikk noe fotfeste i Norge slik den gjorde mange andre steder i mellomkrigstiden. I følge Kristiansson var det Tranmæl som sørget for at LO ble en politisk maktfaktor og at Arbeiderpartiet søkte makt utover 20 og 30 tallet. Mens fascismen var i frammarsj i Europa, opplevde Arbeiderpartiet starten på sin gullalder. Gjennom en radikal reformpolitikk ble oppslutningen til Norsk venstresiden og først og fremst Arbeiderpartiet styrket. Dette hindret i følge Kristjansson fascismens vekst i Norge.
Martin Tranmæl unngikk selv å være i frontlinjen. Han kunne utvilsomt blitt Arbeiderpartiets toppleder og statsminister. Regjeringen til Christopher Hornsrud i 1928 fikk en kort levetid. Faktisk satt den i bare 18 dager. Imidlertid var dette en viktig hendelse for Arbeiderpartiet. De hadde for første gang dannet regjering. Selv om Hornsrud var statsminister, var den som trakk i trådene og hadde den uformelle makten Martin Tranmæl. At Arbeiderpartiet dannet regjering kom som et resultat av valget i 1927 der partiet fikk 37% av stemmene. I en tid der ytterliggående høyrekrefter var på frammarsj i deler av Europa, skjedde det ikke i Norge. Arbeiderpartiets framgang skyldes i stor grad Martin Tranmæl og hans evne til å stake ut en kurs og trollbinde folket gjennom sine engasjerende taler.
Den som trakk i trådene
Martin Tranmæl likte ikke offentlighetens lys noe særlig godt. Trolig var det dette som gjorde at avholdsmannen fra Trøndelag aldri ble den formelle leder av det som utviklet seg til å bli Norges største parti. Han likte rollen som den som trakk i trådene, Hans usedvanlige evner til å holde taler var enestående og avgjørende for å få gehør for partiets saker i en tid der TV ikke var oppfunnet.
Hans avgjørende betydning for oppbyggingen av det moderne Arbeiderparti kan kanskje best illustreres med at han satt i partiets sentralstyret sammenhengene fra 1918 til 1963.