Kvinnedagen fra krav om stemmerett til i dag
8 Mars er den internasjonale kvinnedagen. Egentlig begynte kvinnedagen i USA i 1908. Den 8 Mars 1908 demonstrerte kvinner i New York for stemmerett til kvinner. I 1910 vedtok den første internasjonale kvinnekonferanse som ble avholdt i København vedtok etter forslag fra den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin at 8 Mars skulle være en internasjonal dag for markering av kvinnesaker, i første rekke sto kravet om stemmerett.
Stemmerett
Det mest sentrale krevet de første årene var stemmerett. I Norge fikk kvinner stemmerett så tidlig som i 1913, mens andre land kom langt senere. I forlengelsen av kravet om stemmerett har vi sett krav om mer lik fordeling av kjønnene i offentlige styrer og krav om kvinneandeler i de ulike lands parlament.
Selv om kvinneandelen på stortinget og kommunestyrer er blitt stadig bedre, gjenstår enda noe før vi har like fordeling i Norge. I Norge har vi kommet langt på disse områdene, mens i mange land er kvinner i politiske posisjoner stadig svært svak og i mange land helt fraværende.
Også når det gjelder kvinneandelen i styrer i offentlige og privat virksomhet gjenstår en del. Særlig i privat sektor. I toppledelsen i store Norske bedrifter er det få kvinner.
Kampsakene på kvinnedagen
Av GAD – Eget verk, CC BY-SA 3.0,
De siste årene har kampsakene her i Norge variert en del. Noen av sakene har det vært uenighet om av politiske og etiske grunner. En sak som selvbestemt abort er et eksempel på dette.
Den mest sentrale kampsakene etter krigen har vært:
- 8 timers arbeidsdag
- Lik lønn for likt arbeid
- Ja til selvbestemt abort
- Økt fødselspermisjon
- Kampen mot prostitusjon
I andre land er det andre saker som står sentralt i markeringen av kvinnedagen. Kjønnslemlestelse er en da dem.