Kautokeino-opprøret fant sted i 1852. Det var et opprør som inneholdt flere faktorer. Religiøse, konflikter mellom Samer og det Norske samfunn og et opprør mot fattigdom. Opprøret endte tragisk. Lensmannen og handelsmannen ble drept, mens presten ble pisket. I rettsoppgjøret i etterkant ble lange fengselsstraffer ilagt. Også dødsstraff ble gitt og to ble henrettet i etterkant av Kautokeino-opprøret.

Hva skjedde under Kautokeino-opprøret?

I flere år hadde det vært en konflikt mellom den Læstadianske vekkelsesbevegelsen og den ikke samiske øvrigheten. Spesielt var Læstadianere sint på handelsmenn som tjente seg rik på sprit salg. Alkohol konsumet var høyt og fikk store sosiale konsekvenser blant samene. Ofte resulterte salget av sprit til at fattige samer fikk gjeld til handelsmannen. Da de ikke klarte å betale gjelden, ble rein tatt for å betale gjelden. Dette førte så til at livsgrunnlaget for samene ble enda dårligere.

Den Læstadianske vekkelsesbevegelsen var en kristen vekkelsesbevegelse so kom til Nord-Norge i 1840 årene. I Kautokeino fikk bevegelsen en langt mer fantastisk retning enn i resten av de samiske områdene. Denne fanatiske retningen nådde sin topp 8 November 1852. Læstadianerne fikk med seg andre samer, noen ble med frivillig. Andre tvinges. Oppgjøret ente med at lensmannen og handelsmannen drepes. Presten pisket og andre mennesker sperret inne og det ble forlangt at de skulle omvende seg til Læstadianerne. Opprøret ble slått ned da andre samer klarte å overmanne opprørerne og befri gislene. Befrielsen fører til at ytterligere 3 samer drepes.

Det er åpenbart at opprørerne brukte makt også ovenfor andre samer og den øvrige befolkningen. Grov vold ble brukt mot dem og tvang.

I rettsoppgjørene i etterkant ble 5 opprørere dømt til døden. 2 av disse ble fullbyrdet. Aslak Hætta og Mons Somby ble halshugget i Alta 14 Oktober 1854. Mange som deltok i opprøret ble dømt til tukthus og flere av dem døde i tukthus.

Religion

læstadianere sto for en streng Luthers lære. Bevegelsen tilhørte den norske kirke, men det var åpenbare konflikter mellom prestene i den norske kirken og læstadianere. Lignende bevegelser vokste fram over hele landet og disse var i ulik grad i konflikt med kriken.

læstadianerne ønsket at menigheten skulle stå i sentrum. De mente at prestens makt var for stor og at prestene var en del av maktapparatet sammen med landsmannen og handelsmenn. I Kautokeino var det spørsmålet om brennevins salget som var sentralt. læstadianerne ville ha en stopp på salget. Mens kjøpmannen beskyttes av lensmannen og prest.

Kautokeino-opprøret også et etnisk opprør

Det er åpenbart at Kautokeino-opprøret også er et etnisk og politisk opprør. De med makt i Kautokeino var ikke samer. Problemer med salg av sprit ble ikke forstått av øvrigheten. Kjøpmannen tjente store penger på salget. Ekstra ille ble det for de samene som drakk så mye at de fikk gjeld til handelsmannen. En gjeld de ikke klarte å betale og som derfor ble inndrevet av lensmannen ved å slakte reinflokker.

Kautokeino-opprøret handler i stor grad om at læstadianerne følte at Samene var mindreverdige og at øvrigheten var en felles motstander.

Konsekvenser etter opprøret

Foruten de umiddelbare konsekvensene, med to henrettelser og mange dømt til tukthus, fikk opprøret kanskje motsatt effekt av det opprørerne håpet. Kautokeino-opprøret er en medvirkende årsak til at ideen om fornorsking vokste fram. Samene skulle lære det norske språket og kultur. Egen kultur og språk skulle legges bort.

Først etter 2 verdenskrig avsluttes fornorskings politikken gradvis. Men fremdeles langt innpå 1980 tallet var det politisk uenighet om samisk som språk og forvaltningen av naturresurser i Samiske områder.

Kilser:

Kautokeino-opprøret – Store norske leksikon (snl.no)

Kautokeino-opprøret – Wikipedia

læstadianere – Store norske leksikon (snl.no)

fornorsking – Store norske leksikon (snl.no)

Læstadianerne (laestadianerne.no)