Julen er for meg den fineste tiden på året. Jeg elsker julen. Hvorfor julefeiringen står så sterkt i deler av verden har med tradisjoner og kultur å gjøre. For meg er det den tiden på året der vi har tid til oss selv. Tid sammen med familie. Det er tiden da alle feirer julen nesten på samme måte. Maten står selvsagt sentralt i feiringen. Et julebord er forskjellig fra sted til sted, men maten som spises er tradisjonell og vi vet liksom hva som venter oss. I Norge er det gjerne ribbe eller pinnekjøtt. To symboler er sterke i julen. Jeg tenker på julenissen og juletre. Men ha er disse symbolene og hvor kommer de fra?

Julenissen, barnas symbol

Barna gleder seg til jul på sin måte. Kanskje er det alle gavene gitt av en litt mystisk mann med langt skjegg, iført en lang kappe. Rød er kappen i vår vestlige verden. I øst Europa har de en annen figur. Det er «Fader frost», han minner om vår julenisse men har en annen kappe, gjerne lysere. Dessuten kommer fader frost å gir gaver til barna på nyttår. Ofte har også fader frost en hjelper som er barnebarnet som blir heter Sønprinsessa. Uansett, julenissen er et av to store symbol som hører til i vår julefeiring.

Fra St. Nikolas til julenissen

Trolig er biskop St. Nikolas inspirasjonen til det som i dag er julenissen. Han skal være de svakes beskytter og fra 1200 tallet ble han også et symbol på barnas beskytter i Frankrike. Det var klosterskolene som arrangerte dette. Snart ble de veldig populære og dagen ble satt til St. Nikolas dødsdag den 6 Desember. Snart ble dette en tradisjon også i andre land, blant dem Nederland.

Til Norge kom julenissen som en kopi av den dansk og Tysk julemannen på 1800 tallet. I Norsk tradisjon hadde vi tidligere fjøsnissen som egentlig er en annen skapning og ikke har noe med julen å gjøre. Men hos oss fløt etter hvert begrepene om fjøsnissen og julenissen sammen. Først tidlig på 1900 tallet kan vi si at julenissen fikk en sentral rolle i vår julefeiring.

Vi pynter et tre

I 1820 årene omtales juletreet i Norge for første gang. Først var det mer velstående familier som hentet inn et tre og pyntet det. Utover 1800 tallet ble det mer og mer vanlig for alle og rundt 1870-80 var det vanlig i de flest norske hjem. I øst Europa der det er nyttårsfeiringen som er sentral, brukes også treet, men da er navnet nyttårstre.

Juletreet med symboler

Juletreet kom trolig til Norge fra Tyskland der det var brukt allerede på 1700 tallet. I toppen av treet kom etter hvert en skinnende stjerne som symboliserer betlehemsstjernen. Lysene på treet er kanskje et symbol på lys i en mørk tid som skaper glede og håp. Etter 2 verdenskrig var en del nasjonalistiske symboler vanlig på juletre. I Norge brukte vi Norske flagg, i andre land brukte de ofte deres eget flagg.

Først og fremst er juletreet symbolet på selve julen. Gleden, lyset og håpet. I dag er det vanlig med kunstige tre av plast og gjerne med led lys. Tiden da vi gikk ut i skogen å fant våre egne trær er kanskje snart over. Opprinnelig var juletreet noe vi pyntet på julaften, senere ble det vanlig å pynte treet lille julaften. Med dagens kunstige tre er det nå vanlig å pynte dem langt tidligere, noen gjør det 2-3 uker før jul. Julen er av stor betydning for de aller fleste.

Kilder:

julenissen – Store norske leksikon (snl.no) – Julenissen – Wikipedia – Fader Frost – Wikipedia– juletre – Store norske leksikon (snl.no) – Historien om juletreet bygger på en løgn | Historienet.no