Internett og utviklingen gjennom 30 år
Dette innlegget er også tilgjengelig i: English Русский Українська
Det er 30 år siden jeg fikk internett hjemme. I de tidene var det få som viste hva internett var. De fleste skjønte ikke hva jeg skulle med det. E-post lo de av, noen år senere hadde mange internett hjemme. I dag er internett vår viktigste kanal for informasjon og kommunikasjon. Jeg tenker litt tilbake og ser på utviklingen gjennom disse 30 årene.
Internett sin barndom
I begynnelsen av 1990 tallet er det vi kaller for internetts barndom. Brukerne av internett den gang var stort sett universiteter, forskermiljøer og nerder (slike som meg). Oppkoblingen til nettet den gang gikk over vanlige telefonlinjer. Vi betalte for bruk, på linje med å bruke telefon den gang. For ordens skyld, å bruke telefon var dyrt. Vi betalte gjerne en pris pr. minutt. Telefonregningene ble skyhøye.
Tanken blant nerdene den gang var idealistisk. Vi skulle yte etter evne og dele ting. Eksempelvis programmer som ble laget. Et dataprogram kalles gjerne for APP i dag. Vi fikk tilgang til en rekke mer eller mindre nyttige programmer. Alt fra e-post programmer, adressebøker til spill. Tetris og snake var to av spillene jeg husker fra disse tidene.
Dette var før sosiale mediers tid. Derfor var det å lage en egen hjemmeside svært populært. En hjemmeside som ofte inneholdt en gjestebok slik at de som var innom kunne skrive litt og gjerne skryte av hjemmesiden. Men hva skilte egentlig internett for 30 år siden ut fra dagens?
WWW og html
Vi surfet på internett. Alle kalte det å surfe. Årsaken var at søkemotorene var dårlige og gjerne begrenset til nasjonale søk. I Norge het søkemotoren Kvasir. Stort sett var vi innom en eller annen hjemmeside, hoppet over til neste via linker. Det var dette som var å surfe.
Nettsidene var programmert i html. Det ble gjerne brukt Java og Javascript for å friske opp siden med litt mer avanserte funksjoner. En html side laget vi ved hjelp av f.eks notepad. Alle kodene ble skrevet inn manuelt. Programmer (Apper i dag) som kunne lage slike sider fantes ikke eller var svært dårlige.
Min aller første hjemmeside laget jeg i 1995. En i familien min skulle flytte til utlandet. Han var like data nerd som meg. Da han reiste spurte han om jeg kunne lage en web side slik at han kunne følge litt med på hva som skjedde her. Aviser på internett var det lite av og de var dårlig oppdatert den gang. Jo, jeg lovet det selv om jeg kunne null om det. Dermed brukte jeg en tid på å se på oppskrifter på internett, hvordan jeg skulle lage en hjemmeside. Den aller første var bare tekst, så lærte jeg å sette inn bilder og andre funksjoner. Temmelig snart ble siden svært avansert etter datidens standard.
Etter at sosiale medier inntok internett, har bruken av private hjemmesider gått ned. I dag er det aviser, offentlige og frivillige institusjoner og firma som bruker web sider mest. Bloggere gjør det også. Det som skiller en blogg fra en privat hjemmeside er at en blogger skiver for å si noe som vedkommende mener er viktig. En privat hjemmeside fortalte stort sett bare hvem som laget siden, litt om interesser og familie. Det vil si, det samme som en Facebook profil gjør i dag.
Nyhetsgrupper
Nyhetsgrupper er noe som nesten er helt borte i dag. En nyhetsgruppe er et forum for diskusjon der vi måtte aktivere oss. Det var tusenvis av slike grupper. Alt mulig ble diskutert. Alt fra seriøse diskusjoner om politikk, sport og vitenskap til mer eller mindre diskusjoner om bare tull. Jeg var medlem i flere grupper. En av disse diskuterte vi fordeler og ulemper ved å asfaltere hele verden. Vi brukte egne programmer for å få tilgang til Nyhetsgrupper
Etter at Facebook og andre sosiale medier så dagens lys, gikk mye av diskusjonene bort fra nyhetsgruppene og over til sosiale medier. I dag er nyhetsgrupper lite brukt.
FTP
File Transfere Protocol (FTP) er kanskje noe som mange ikke vet hva er. Men det er enkelt forklart å overføre filer fra din egen PC til en server på internett. For å lage hjemmesider må vi laste opp filene til internett, da brukes FTP nå som den gang. Men måten vi fant programmer på den gang var også via FTP. Filer som lå tilgjengelig for å lestes ned for alle lå der. Det var slik vi i starten lastet ned mer eller mindre nyttige filer og programmer.
Digitale fotografi ble også tilgjengelig ved århundre skifte. Først med digitale fotografiapparater, siden på telefoner. Dette førte til at overføringen av bilder til internett ble enklere.
E-post
E-post var en stor revolusjon selvsagt. Det å kunne kommunisere med andre raskt over lange avstander gjorde kommunikasjonen enklere. Problemet var selvsagt at det var få som faktisk hadde e-post i starten. Men etter hvert steg antallet.
I dag er beklagelig vis e-post noe som er blitt utnyttet for kommersiell søppel osv. Mengden reklame som havner i vår e-post er enorm. Det er også forsøkene på svindel. E-post er i dag i ferd med å bli kvalt av reklame og svindel. Det er synd, e-post skulle vært en enkel og rask form for skriftlig kommunikasjon.
Etter hvert kom hjemmesider med linker til sider som vi kunne laste ned. Også nettleserne var blitt bedre og aksepterte nedsalting av filer. Temmelig snart ble internett den vanligste måten for oss å laste ned filer på. Fremdeles er FTP svært viktig for oss som lager web sider.
Internett, telefon, radio og TV
I internetts barndom var det å se film over internett umulig. Selv bilder var vanskelig og da bilder ble mer vanlig, tok det lang tid å laste ned selv et bilde i nettleseren. Det å kunne se hele filmer virket som en umulighet for mange den gang. Men rundt århundre skifte så vi en utvikling.
Jeg har alltid vært interessert i teknologi og utvikling og sa den gang at «om noen få år er internett, radio og TV smeltet sammen». Med det mente jeg at vi faktisk ikke tenker på hvilke plattform vi faktisk er på. I dag tenker de fleste kanskje ikke på at når vi ser en film som vi streamer, så er det faktisk internett vi bruker. Internett selv om det er vår TV vi streamer filmen på. Vår egen smart telefon som vi har med over alt, er et eksempel på forskjellige medier som har smeltet sammen.
Nyheter
Det å få nyheter når de skjer er kanskje det som har endret vår hverdag mest på det teknologiske feltet. OK, vi hadde radio og TV tidligere. Men måten internett fanger opp nyheter på i dag, er helt fantastisk i forhold til for 30 år siden. Første gang jeg kan si at jeg faktisk leste en stor nyhet på internett da den skjedde var da Diana ble drept. Minutter etter ulykken leste jeg det på nettet.
I en verden med ekstremt mange mer eller mindre seriøse nyhetsformidlere er det også grobunn for både falske nyheter og direkte propaganda. Særlig i 2014 under Maidan opprøret i Ukraina og siden Russlands annektering av Krim og okkupasjonen av østlige områder i Ukraina, var Russland svært aktiv med både propaganda og falske nyheter. De Russiske nettrollene dukket opp i stort antall. Den gang avslørte jeg flere Russiske nettroll. De var aktive i diskusjoner på internett, angivelig med norske navn. Hvordan jeg avslørte dem? Jo, ofte var de venner med hverandre på Facebook. Ofte hadde de litt merkelige norske navn, sjekket jeg i norske offentlige registre, var det ingen med disse navnene. Noen ganger var forsøket på så skrive norsk også så dårlig at de avslørte seg selv.
Kommet for å bli
Spådommene om internetts død var det mange av for 20-30 år siden. Et døgnfenomen, eller en motesak sa noen. Vi som fulgte med viste at utviklingen ikke kunne stanses. Internett var kommet for å bli. I dag er internett så mye mer enn for 30 år siden.
Jeg leste for en tid siden at de som vokser opp nå er langt mer kritisk til informasjonen de får på internett. De er flinkere til å sjekke kilder. Det er den generasjonen som har vokst opp i vår digitale tidsalder. De som er eldre har vokst opp i en tid, der informasjonen som ble gitt allerede er sjekket. Aviser, TV, Radio osv sjekket dette for oss før vi fikk det. I dag må vi være flinkere til å sjekke selv og ikke aller minst sjekke kilder.
Men internetts død er svært overdrevet. Internett lever videre og vil gjøre det i lang tid. Utviklingen lar seg ikke stoppe.
Kilder:
Bulletin-board system | computer science | Britannica