Donald Trump styrer tilsynelatende etter egne impulser når det gjelder Midtøsten. Flere episoder den siste tiden tyder på at konsekvensene for handlingene er lite gjennomtenkt. Sist da USA drepte Qasem Soleimani den 3 Januar.

Impulser da USA lot Kurderne i stikken

For kort tid siden trakk USA sine styrker ut av Syria og overlot dermed sin nærmeste allierte kurderne til seg selv. Resultatet ble at Tyrkia og Syria presser kurderne. Indirekte en gave til Russland som får betydelig økt innflytelse i området.

Denne beslutningen ble trolig tatt av ren impuls fra Trump. Virudering av konsekvensene var dårlig eller helt fraværende. Signalet til omverden var at USA forlater en aliert etter eget forgåttbefinnende. Det kan umulig være i USAs interesser.

Drapet på Qasem Soleimani enda en handling på impulser

Hva er så galt med å ta bort Qasem Soleimani, generalmajor i den Iranske revolusjonsgarden? Selvsagt er Qasem Soleimani en person med blod på hendene. Selvsagt er han en person jeg har liten sans for. USA deffinerer den Inransk revolusjonsgarden som terrorister. Slik sett er det ikke noe galt, men Qasem Soleimani var også et ikon for Iran. En av de mektigste i Iran og en person til og med motstanderne av regime respekterte. Å ta vekk et ikon er som å skape en matyr. Dessuten vet faktisk ikke USA hva etterfølegeren vil gjøre. Kanskje blir etterfølgeren enda verre for USA?

Israel og også tidligere presidenter i USA hadde muligheten for å drepe Qasem Soleimani for lenge siden. De gjorde det ikke, årsaken var selvsagt nøye vurderinger over alternativer. Trumps virker å handle på impulser også denne gang.

Lært av historien?

Jeg synes det er merkelig at Trump ikke lærer av nær historie. Å ta bort en leder som er omstridd og kanskje også en stor jævel er ikke nødvendigvis en god ide. Vi har eksempler i nær historie om land som faktisk kollapser etter slike hanlinger og der det i ettertid kanskje ser ut som en feil besluttning. Libyas tidligere diktator Gaddafi ble drept, uten at situasjonen i Libya har blitt bedre av den grunn. Det samme kan sis om da USA tok Irans leder Saddam Hussein. Har ting blitt bedre i Irak etter hans død?

Jeg så et TV program før Jugoslavias oppløsing der de stilte spørsmålet med hva som skjedde med Jugoslavia når president Tito en gang i framtiden døde. Jeg forsto ikke den gang konsekvensene. Jugoslavia ble kastet ut i en bloding intern borgerkrig etter Titos død. Igjen viser historien om Jugoslavia hvordan en person kan være helt avgjørende.

Nå håper jeg ingen missforstår meg. Jeg er selvsagt ikke noen tilhenger av hverken Gaddafi, Hussain eller Tito. Men spørsmålet som alltid bør stilles er om ting faktisk blir bedre ved å ta dem bort. I mange tilfeller tror jeg svaret er nei.

Å drive utenrikspolitikk etter impulser er farlig.

Make USA great again

Dette var selve slagordet for Donald Trump under valgkampen. Jeg kan ikke se at han gjør «USA great again». Snarere tvert i mot. En politikk etter impulser er uforutsigbar for alle, både fiender av USA og venner. Dessuten fører en slik politikk til at USA svekker sin posisjon. I Moskva sitter Putin å gnir seg i hendene.