Høyre ødela den sosiale boligbyggingen
Da Høyreregjeringen med statsminister Kåre Willoch på 1980 tallet endret boligpolitikken var det mange som reagerte og sa at dette ville sanere den sosiale boligbyggingen. Slik ble det. Borettslags leiligheter skulle omsettes etter markedspris. Til stor glede for de som hadde kjøpt en billig BBL leilighet, men resultatet ser vi i dag. Et boligmarked der nåløyet i pressområdene gjør det nærmest umulig å komme inn for unge, eller for de med lave inntekter. Samtidig ble finansieringen av boliger gjennom Husbanken kraftig redusert. Det var finansiering gjennom det private markedet til markedspriser som skulle gjelde. Det var et siste forvell med den sosiale boligbyggingen i Norge.
Et prinsipp at alle skulle eie egen bolig
Den sosiale boligbygging var tuftet på et prinsipp at alle hadde rett til å eie egen bolig. Borettslagene laget billige boliger med god, standard. Husbanken finansierte store deler av boliger innenfor en nøktern ramme. 2 gangs omsetningen av BBL leiligheter skulle følge prisstigingen, ikke markedskreftene. Dette for at også neste generasjon skulle ha tilgang til rimelig bolig.
Husbanken spilte en viktig rolle i Norge etter gjenreisingen etter 2 verdenskrig. Spesielt var behovet for bygging av boliger stor i den nordligste landsdelen. Husbanken finansierte vanlige hus innenfor visse rammer til standard. Rammene var laget for å unngå at Husbanken finansierte lån til det den betegnet som luksus. Vanlige hus som var finansiert av husbanken kunne selges fritt til markedspris til 2 gangs kjøp. Det var også en mulighet at restlånet i Husbanken inngikk som en del av finansieringen.
Den sosiale boligbyggingen som en brems på det frie markedet.
Den sosiale boligbyggingen hadde en effekt på boligmarkedet generelt. En brems på boligprisene og leiemarkedet. I og med at det var tilgang til rimelige boliger, spesielt for de som var 1 gangs kjøpere, virket dette som en demper på boligmarkedet.
I dag blir en betydelig del av nye boliger for å leie ut. Dette er igjen med på å drive prisene oppover ytterligere. Gjennom hele etterkrigstiden har gjeldsrenter blitt subsidiert gjennom fradragsordninger i skatten. Leieutgifter for de som leier bolig er ikke fradragsberettiget, noe som etter min mening er svært uheldig. Les gjerne min blogg om fradrag for gjeldsrenter.
Troen på det frie boligmarked
Kåre Willoch og hans høyreregjering hadde stor tro på at boligmarkedet skulle fungere bare det ble fri konkurranse. På 1980 tallet feiet en blå bølge over Europa med Margaret Thatcher som et forbilde. Høyre her hjemme la seg tett opp til Margaret Thatcher og hennes markedsliberale tanker.
Høyre trodde helt ærlig at boligmarkedet ville fungere best ved å endre prinsippene om borettslag og endre husbankens modell. I dag sitter vi igjen med et boligmarked der folk med vanlige inntekter ikke har mulighet til å skaffe seg egen bolig. Dette var helt sikkert ikke hensikten fra Høyre, men resultat av en feil begått på 1980 tallet. Det var enkelt å bryte ned en fungerende ordning, men mye vanskeligere å bygge opp en ny.
Nå må tiden være inne for å gjenskape den sosiale boligbyggingen i en eller annen form. Et første steg kan være å begrense mulighetene til kjøp av bolig 2,3,4 og 5. Det vil være prisdempende på boligmarkedet.
Når unge i dag er nødt til å få hjelp fra foreldre til å kjøpe bolig er boligmarkedet ikke fungerende. Tabben på 1980 tallet kan føre til et sosialt skille.