Gullalderen til Viking, det er 50 år siden
Gullalderen til Viking blir betegnet som perioden mellom 1972 og 1979. I år er det 50 år siden og jeg vil mimre litt og se tilbake på hva Viking betød for Stavanger.
Gullalderen i historiske betydning for Stavanger
Først litt generell historie. Viking ble stiftet 10 August 1899 etter. Klubben ble stiftet blant annet for å ta opp den «nye» sporten fotball. De første årene var Viking langt fra noe stort fotballag, men på 1930 tallet begynte resultatene å komme. Viking spilte sin første cupfinale i 1933, men tapte.
Stavanger var på denne tiden en by som havet, hermetikkindustri og skipsfart var der de fleste jobbet. Byen hadde stor fattigdom. Fotballen ble en måte Stavanger kunne få litt stolthet. Å vinne over lag fra resten av Norge, spesielt Østlandet og Bergen betød mye. Siddisen følte på mange måter å være litt liten sammenlignet med Østlandet. «Jeg er fra Stavanger, gjør det noe» var en mentalitet her.
Med Vikings resultater fikk byen noen helter å se opp til. Et fotballag der de fleste innbyggerne var kjent med navn på datidens spillere. Reidar Kvammen og William Danielsen er spillere som startet i epoken på 1930 tallet.
Gullalderen
Vikings første lille gullalder var på 1950 tallet. Seriemestre i 1958 og cupmestre i 1953 og 1959. Så kom noen vanskelige år på 1960 tallet. Viking vant junior Cupen midt på 1960 tallet og stammen av spillere fra dette laget dannet sammen med veteraner som Olav Nilsen og Sverre Andersen stammen i det laget som skulle dominere Norsk fotball.
Laget besto stort sett av lokale gutter, etter hvert kom det også noen importer til som f.eks Trygve Johannessen som kom til Viking fra Florvåg. Overgangen til Trygve Johannessen satte norsk rekord på overgangsmarkedet, da Viking betalte 40.000 kroner. Den gang et nærmest uhørt beløp.
En viktig brikke i Vikings gullalder var treneren i 1972 Kjell Schou-Andreassen. Han innførte overlapp i norsk fotball.
Betydningen for Stavanger
Hvis vi går tilbake til 1972 da gullalderen til Viking startet, var oljealderen så vidt startet. Vi så egentlig lite til dette i Stavanger på den tiden. Det fantes fremdeles store industriarbeidsplasser som Bjellands fabrikker, Stavanger Flint og Rosenberg Mekaniske verksted. For mange gutter i Stavanger var drømmen å få hyre på en båt å oppleve verden som matros.
Selvbilde til Siddisene var så som så. Men sammen med at Stavanger ble sentrum for norsk oljevirksomhet og suksessen til Viking økte selvbildet. Fra å si «Jeg er fra Stavanger, gjør det noe» ble det nå «Jeg er fra Stavanger, var det noe». Viking hadde i flere generasjoner allerede vært en del av Siddisenes DNA. Dette DNAet ble forsterket og selve symbolet på den suksessen byen opplevde. Vi var stolt av Viking, Oljen og Sigvald Bergesen.
Heltene
De fleste spillerne hadde lokal tilknytting. Jeg vokste selv opp like i nærheten av Svein Kvia og Anbjørn Ekeland. Gjett om de var store idoler for oss. Foruten disse var spillere som Olav Nilsen, Reidar Goa, Sigbjørn Slinning, Inge Valen og Hans Edgar Paulsen noen av de lokale stjernene. Alle sammen fikk flere landskamper for Norge. Ispedd noen lokale importer fra andre steder i Rogaland, kan vi si at Vikings gullander besto av en stamme lokale spillere.
I starten av Vikings gullalder var de fleste spillerne amatører. Det var først mot slutten av perioden at penger kom inn i bilde. Spillerne jobbet som vegarbeidere og feiere. De var en av mengden, en vi identifiserte oss med. Det var derfor spillerne ble heltene i byen. De var våre egne gutter, slik som oss.