I kjølvannet av at grensene ble stengt under Corona pandemien har debatten om grensehandel fått ny næring. Jeg synes vi må stille noen helt sentrale spørsmål. Det ene er om det er ønskelig at arbeidsplasser og skattepenger går tapt for vårt avgiftsnivå. Det andre spørsmålet er om hele grensehandelen faktisk er urettferdig. Faktum er at de som bor langs en grense til f.eks Sverige har tilgang til billigere mat enn vi som bor langt fra grensen. Er det ønskelig? Er det rettferdig?

Avgiftsnivået og alkoholpolitikk

Et av de store trekkplastrene er avgiftsnivået på alkohol i Norge. Vi er i utakt med de landene vi har rundt oss og det gjør at prisen på alkohol i Norge er langt høyere her enn f.eks i Sverige. Jeg er for at vi skal ha en alkoholpolitikk som begrenser forbruket. Her er også avgiftsnivået avgjørende. Men det finnes en grense en plass. Når de som bor nær en grense heller reiser over grensen for å kjøpe øl, vin og sprit har kanskje avgiftsnivået blitt for høyt. Vi begrenser ikke forbruket på den måten. Jo, vi skjuler faktisk en del av forbruket ved at varene formelt er kjøpt i utlandet, men det hjelper lite på folkehelsen hvor det er kjøpt.

Norges avgiftsnivå bør være i trå med våre naboland, hvis ikke blir prisavstanden for stor og vi velger å kjøpe varene over grensen. Faktisk har de Svenske avgiftene sunket siden 2011, mens det her har økt (tatt i betraktning prisstigning). Avstanden i pris er så stor at det er et problem slik det er i dag.

Vi fikk også en sukkeravgift for et par år siden. En avgift som ble innført først og fremst for å finne en dekning i statsbudsjettet og som i etterkant ble forklart med et helsepolitisk tiltak. Problemet er at en slik ekstraavgift gjør at det er enda en varegruppe som blir ekstraordinært dyrere i Norge. Handelen langs grensen lider, skattepenger og penger fra moms forsvinner ut av landet.

Grensehandel og arbeidsplasser

Mange hundre arbeidsplasser er tapt fordi vi handler i et annet land, spesielt Sverige, men også i stor grad Danmark og Finland. Hvor mange penger som går tapt i moms vet vi litt om all den tid grensehandelen er beregnet til om lag 10 milliarder årlig. Tallene jeg har sjekket varierer litt, Virke opererer med hele 13,8 milliarder årlig i 2016.

Jeg har ikke beregnet kostnadene kontra opp mot inntektene av å redusere avgiftene på enkelte varer. Det overlater jeg til andre. Poenget mitt er at dette må beregnes. Det er faktisk en mulighet for at vi til slutt faktisk taper veldig mye penger-

Jeg er ikke av de som er mot avgifter og skatter. Men det må være en logikk i dette. Den har jeg vanskelig med å se, med ett unntak. Det er hensynet til folkehelsen

Folkehelsen og avgifter

Som jeg sa innledningsvis. jeg er for høye priser på alkohol og også på sukker. Men forutsetningen er at det ikke er så store forskjeller at Normann heller kjøper det i Sverige. Da har det ikke noen hensikt.

En rapport som nylig kom ut og som er gjengitt i E24 viser at 900.000 reiser månedlig fra Norge til Sverige for å shoppe. Rapporten viser også at det er de områdene som ligger nærmest Sverige som drar over grensen oftest.

Når vi får slike tall vil jeg påstå at folkehelsen ikke er ivaretatt. Grensehandelen er så stor at det er blitt et problem. Jeg vil heller at vi legger igjen penger til kjøp av tobakk, alkohol og søtsaker i Norge enn i Sverige. Da får vi inn moms og skaper arbeidsplasser her.

Urettferdig med grensehandel etter hvor vi bor

Jeg bor i Stavanger og avstanden til alle andre land er så stor at det i praksis er umulig å kjøer. Grensehandel her er begrenset til internett. Det fører med seg enda et spørsmål. Er grensehandelen faktisk urettferdig sett i henhold til geografi? Hvorfor skal de som bor langs grensen til Sverige og Finland ha tilgang til billigere mat enn oss?

Kilder:

Virke: Grennsehandel

E24: Ny rapport: Norsk dagligvarebransje taper 9 milliarder kroner på grensehandelen

NRK: Gapet til svenske spritavgifter øker: – Svenskene er kjempehappy