Jeg er en mann som har opplevd endringer i verden. Jeg er en mann som selv har gått gjennom endringer i noen av mine prinsipielle holdninger. En av disse er mitt forhold til forsvaret og NATO. Jeg vil forklare litt om mine tidligere standpunkter og veien dit jeg er nå.

På slutten av 1970 tallet og begynnelsen av 1980 tallet var jeg aktiv i AUF (Arbeidernes Ungdomsfylking). Det er kanskje den perioden i mitt liv jeg har lært mest og som jeg i dag ser tilbake på med stor glede. Jeg vokste opp i et miljø der stort sett hele familien tilhørte Arbeiderpartiet. Min bestemor som var en anerkjent politisk person i Stavanger lærte meg mye. Hun lærte meg blant annet å respektere andre og tenke selvstendig. I AUF fant jeg et miljø som var fantastisk fint. Vi diskuterte, hadde kanskje litt ulike meninger. Men vi respekterte hverandres standpunkter. I de store linjene var vi selvsagt alle sosialdemokrater.

Forsvars og sikkerhetspolitikk

I denne tiden var nok de fleste AUFere fremdeles motstander av norsk medlemskap i NATO. Det samme var jeg. Men det pågikk en sunn og konstruktiv debatt i AUF om disse spørsmålene.

For å forklare min motstand til NATO må jeg forklare litt om den tiden vi levde i. Det var midt i den kalde krigen, noen år etter Vietnam krigens slutt og noen år etter militærkuppet i Chile der den sittende president Allende ble styrtet med hjelp fra USA.

Det var en tid da Europa var delt i to deler. Den vestlige delen som Norge tilhørte og øst Europa som Sovjet kontrollerte. Øst Europa var ensidig styrt av kommunistiske regimer. I denne spenningen oppsto det en form for våpen terror. De to partene hadde våpen nok til å skremme hverandre. Freden mellom øst og vest Europa var mye basert på terrorbalanse.

Det ble utplassert atomvåpen på begge sider, nok til å utslette hverandre mange ganger. Befolkningen på andre siden av jernteppet var nærmest ukjent. Forbindelsene mellom øst og vest var nærmest fraværende.

Slik jeg så NATO

NATO var for meg USAs forlengede arm. Som jeg har forklart var dette like etter et par hendelser som jeg ikke støttet og som jeg fremdeles ikke støtter. USAs nærvær i Vietnam og USAs rolle i Chile kuppet kan ikke aksepteres. Et alternativ til NATO var det jeg og mange andre snakket om. Alternativer som en nordisk forsvarsallianse ble nevnt, det samme gjorde Sveriges nøytralitet. Modeller jeg støttet den gang. Det faktum at Norge er et selvstendig demokratisk land mente vi også i seg selv var en garanti for oss.

Jeg nektet også militæret. Fikk etter en del tvil innvilget siviltjeneste. Jeg avtjente 16 måneders siviltjeneste i stede for 12 måneders militærtjeneste. Egentlig hadde jeg så dårlig rygg den gang at jeg etter alt å dømme ville blitt dimittert fra det militæret etter kort tid, men for meg var det et prinsipp å markere min motstand mot å drepe.

I prinsippet var jeg i mot å ta liv. Det er nok ikke unikt og er nok noe som de aller fleste er i mot. Derfor vil jeg nok si at jeg egentlig nektet militærtjeneste ut fra situasjonen. Jeg avviste ikke muligheten for meg til å bruke våpen i en nødverge, men jeg ville selv avgjøre det. I bunn og grunn må denne holdningen jeg hadde da ses i sammenheng med den tiden vi levde i og den fortiden med USAs aggresjon å gjøre. Jeg ville ikke komme i en situasjon der jeg drepte i en krig jeg selv ikke synes vi skulle delta i.

Endringen til NATO

Etter hvert har verdensbildet endret seg. En endring har også jeg vært gjennom, men egentlig har jeg de samme prinisippene i dag som den gang. Endringen i verdensbildet er først og fremst at Sovjetunionen gikk i oppløsing. Vi har fått et Europa som på mange måter er mer samlet, ikke så splittet.

Jo, USA har vært involvert i noen konflikter de senere årene også. Afghanistan, Irak og Libya er eksempler på slike konflikter. Noen mener til og med at USAs rolle i Libya er direkte årsak til IS sin framvekst i regionen. Det er en vurdering jeg ikke deler slik uten videre. Ytterliggående grupper hadde i lang tid fått stadig større innflytelse i regionen. Dessuten er det enkelt å kritisere i etterkant. Hva hadde skjedd i regionen dersom NATO ikke hadde involvert seg? Hvordan ville Midtøsten utviklet seg da?

Parallelt med dette er høgreekstreme, fascistiske og Nazistiske krefter stadig sterkere i Europa. Antidemokratiske krefter roper stadig høgere.

I en felles interesse av å skade demokratiet har ytterste høgre og ytterste venstre fløy i Europa funnet hverandre i en slags felles interesse. I Norge ser vi i disse dager rasister, nazister og gamle AKPere i skjønn forening. Vi ser Steigan, Resett, Dokument.no finne hverandre i en felles interesse. Å svekke demokratiet.

Russland

Russland har etter Sovjetunionens fall gått i helt feil retning. Putin styrer Russland med jernhånd. Putin er høgreradikal og ikke demokratisk. Bruk av makt og drømmen om å gjenreise det gamle sovjetiske imperiet lever i beste velgående. Siden Sovjets oppløsing har Russland en lang liste med konflikter der de har gått inn militært i tidligere Sovjet Republikker. her kan nevnes:

• Moldova 1992: Førte til at Transnistria i realiteten ble en egen stat, som stort sett ikke er annerkjent av andre land. Russiske styrker står i Transnistria som en «fredsbevarende» styrke.
• Tsjetsjenia 1999-2002: Førte til at Tsjetsjenia mistet selvråderetten og er i dag en Russisk republikk.
• Georgia 2008: Russiske styrker utvidet terretoriene til Sør-Ossetia og Abkhasia. To områder som er er Georgia og ikke annerkjent som selvstendige land av : Russland, Nicaragua og Venezuela.
• Ukraina 2014-Dags dato: Russland annekterte Krim og invaderte områder i Donbas øst i Ukraina. I disse områdene er det fremdeles kamper mellom Ukraina og Russisk støttede opprørere. Russland nekter formelt for å være involvert i krigen.

Min mening

Demokratiet er i seg selv ikke en garanti. Anti demokratiske krefter vokser fram og ropet etter en sterk mann blir høgere. Utfordringene er også annerledes i dag enn for få år siden. Digital krig, digital påvirkning og falske nyheter leser vi stadig mer om og er et moment et demokrati må forsvare seg mot. Det vil si, vi må forsvare oss innenfor rammene av ytringsfriheten og ikke falle i fristelsen for å kneble ytringer vi ikke liker.

Russland er i dag den største trusselen mot Europa. Den beste måte å forsvare oss mot dem er å stå sammen. Putin står for stikk motsatte idealer som de jeg har.

Forsvarsbudsjettet skal opp til minimum 2% av bnp. Dette er historisk sett ikke høgt. Til sammenligning var det under den kalde krigen over 3%. Derfor er 2% et absolutt rimelig nivå.