Konspirasjonsteorier er ikke et nytt fenomen, heller ikke fake news. Men i dagens digitale verden er det kanskje mer utbredt enn noen gang tidligere. I de små, litt sære møteplasser på nettet florerer de mest utrolige konspirasjonsteorier mikset samen med falske nyheter. Det er farlig miks.

Konspirasjonsteorier

En konspirasjonsteori er en teori om at en hendelse skyldes at flere personer har gått sammen i en sammensvergelse eller plan for å oppnå noe.

Eksempler på kjente konspirasjonsteorier er at terrorangrepene på USA 11 September 2001 var en hendelse USA og Israel i sammen sto bak for å få en unnskyldning til å gå til krig mot Afghanistan. Helt håpløs teori selvsagt, men den støttes av overraskende mange i de små rom på internett.

Her hjemme florerer det av konspiratoriske teorier om hva som skjedde 22 July 2011. I følge disse teoriene står alt fra NATO, Israel og «vestlig elite» bak. Litt ulike motiver selvsagt i de forskjellige teoriene, men de florerer stort sett i de samme miljøene som hevder at USA selv sto bak 11 September 2001. Se NRK om konspirasjonsteorier etter 22 July

Fake News

I disse miljøene er kildekritikk et fremmedord. Konspiratoriske teorier blir gjerne dokumentert av andre på nettsteder som er tvilsomme eller kjente produsenter av falske nyheter. Russland har vært og er stor produsent av falske nyheter. For et par år siden så jeg nærmere på Russisk produserte falske nyheter og skal forklare litt om hva det er.

Det er to ulike typer falske nyheter fra Russland. Det er de som er beregnet på det innenlands og det som er beregnet til påvirkning av befolkningen utenfor Russlands grenser. Jeg skal ta et par eksempler.

Eksempler

I februar 2017 fikk det en del oppmerksomhet da Russlands største TV kanal hevdet at det var rasjonering på grønnsaker i Norge og viste bilder av tomme butikkhyller. Dette er en nyhet som er beregnet på Russere. Nyheten skal vise at selv om det er vanskelig for folk flest i Russland, er det mye verre i vest Europa. En del av verden mange Russere drømmer om. Slike nyheter vet de blir latterliggjort i vest Europa, men det er ikke der propagandaen er innrettet mot. Den er rettet inn mot vanlige Russere.

I 2014 skrev flere Russiske medier og Russisk TV at Ukrainske soldater får 2 kvinner som slaver og jord for å være med i krigen øst i Ukraina. Dette er selvfølgelig ikke sant. Et bilde som angivelig skulle vise en soldat som kjører bort med 2 gamle koner på tilhengeren til en traktor. Jeg sjekket opp bilde på TinEye for å sjekket bilde. Der fant jeg at bilde var brukt mange ganger, helt tilbake til 2001. Bilde var riktignok fra Ukraina, men selvsagt ikke en soldat.

Produserer falske nyheter

Det finnes også nettsider som produserer falske nyheter og flere av dem gir seg ut for å være seriøse sider. Målet er at lesere skal tro at det er en artikkel skrevet av CNN eller Bloomberg. Ofte ser web sidene ut som dem de skal etterligne. Ser vi på adressen er den ofte litt forskjellig. Gjør vi søk på hvem som eier domenene finner vi ofte ingen informasjon. Det er også nettsider som produserer falske nyheter og konspirasjonsteorier som ikke gir seg ut for å være andre, men som gjerne er såkalte tankesmier eller et nettsted som gir seg ut for å formidle alternative nyheter. Ofte er de registrert som com domener. Eierne til disse kan vi ofte finne ved et domenesøk. Det er gjerne firma. Søker vi videre på eierforholdene til disse firmaene finner vi ofte Russiske eierinteresser.

Fake News Opplest og vedtatt som sannhet

En del av det vi kaller for falske nyheter er laget for å legitimere konspirasjoner. En slags bekreftelse. Det er farlig. Når konspirasjonsteorier blir opplest og vedtatt som sannheter i enkelte miljøer oppstår gjerne hat. Derfor har vi alle et ansvar. Å formidle konspirasjonsteorier eller falske nyheter er alles ansvar.

Ser vi en oppsiktsvekkende nyhet, bør vi stille oss kritisk til den i utgangspunktet. Tenke gjennom om dette virkelig kan være sant. Så bør vi eventuelt sjekke kilden. Er en ting for fantastisk til å være sant, så er det trolig også tilfelle.

Unge er bedre til å sjekke kilder enn eldre. Årsaken kan være at vi tradisjonelt er vant med at det vi får presentert av nyheter kommer fra sikre kilder. Verden er ikke slik lenger.

I enkelte miljøer florerer konspirasjonsteorier og fake news. I enkelte miljøer er det å finne en bekreftelse på egne forhåndsomtalte meninger om det verdensbilde de har så avgjørende at enhver sjekk av kildene blir neglisjert.

I disse miljøene blir temmelig fort en teori en sannhet. Vi kan gjerne lese på disse forumene noe slikt som «som alle vet», eller kanskje «som vi tidligere har dokumentert».

Ytringsfriheten

Noen av disse miljøene roper med en gang på ytringsfriheten når noen stiller spørsmål rundt konspirasjons tenking og formidling av falske nyheter.

Ytringsfriheten er for meg det viktigste i et demokrati. Imidlertid er det å ytre seg ikke det samme som å spre usannheter og hat.

Hvis du ønsker å lese mer om konspirasjonsteorier vil jeg annbefale at du leser John Fræseths bok KonspiraNorge. Fræseth er kanskje en a de i Norge som vet mest om emnet.