I og med at jeg kjenner både Ukraina og også til dels Hviterussland vil jeg gi min vurdering av forskjeller og likheter over det som skjer i Hviterussland nå og det som skjedde i Ukraina vinteren 2013-14. Det er noen likheter, men forskjellene er store.

Forskjeller

De største forskjller er den demokratiske utviklingen til de to landene etter at de ble selvstendige land etter Sovjetunionens fall i 1991. I en fase fram til 1994 var lederen i parlamentet landets statsoverhode, men fra 1994 har det vært valg av president. I hele perioden fra 1994 fram til i dag har Aleksandr Lukasjenko vært president i Hviterussland. Ukraina på sin side har hatt flere presidenter som er valgt av folket fram til Maidan revolusjonen i 2013-14, Ukraina hadde en opparbeidet en demokratisk tradisjon på disse årene som ikke Hviterussland hadde opparbeidet.

Da Viktor Janukovitsj ble valt til president i Ukraina etter presidentvalget i 2010, var en vesentlig årsak til hans støtte at han lovet å gjøre Ukraina mer orientert mot Europa og EU. Ukraina ønsket ikke bare en nær forbindelse med Russland, men også et nærere forhold til resten av Europa. Viktor Janukovitsj forhandlet fram en samarbeidsavtale med EU, men etter Russisk press ville han ikke skrive under. Dette førte til sinne i Ukraina og folket forlangte at presidenten holdt sitt valgløfte fra 2010. Da Viktor Janukovitsj nektet å imøtekomme folkets krav og sendte sikkerhetspolitiet mot demonstrantene og over 100 mennesker ble drept, var det nok for folket. De krevede presidentens avgang. Etter hvert flyktet Viktor Janukovitsj til Russland og han hadde også mistet all støtte i parlamentet som enstemmig (også de fra presidentens eget parti) stemte for å avsette presidenten. Det vil si at det var et parlament valgt av folket som avsatte presidenten. Med andre ord, et fungerende demokrati.

Hviterussland

I Hviterussland har de et system som jeg velger å kalle for et tilsynelatende demokrati. President Viktor Janukovitsj har total kontroll over statsapparatet, TV og nyhetskanaler, rettssystemet og derigjennom også kontroll på politiske motstandere. Politiske motstandere er blitt både forvist fra landet og arrestert. Dette har gjort at de har blitt forhindret fra å stille til valg. Valgene de siste årene og spesielt valget i August 2020 var tydelig valgjuks.

Det som skjer i Hviterussland nå er at all opposisjon er samlet om et konkret krav. Det er at Viktor Janukovitsj må gå av og at frie valg holdes.

Likhetene

Det finnes selvsagt ikke bare forskjeller, men også noen likheter. Først og fremst er likheten at folket både i Ukraina og Hviterussland kjemper egentlig mot både sin egen president, men også mot Russland og Putin. Uten Russlands press på president Viktor Janukovitsj i Ukraina om konsekvenser hvis han skrev under avtalen med EU og Putins støtte både økonomisk og på andre måter til president Aleksandr Lukasjenko i Hviterussland ville konfliktene ikke fått så dramatiske konsekvenser som de nå får. Dette er området vi kaller for Russlands sfære. Et område Russland selv betrakter å ha en slags rett til å ha politisk kontroll på. Det er forskjeller på landene, men ikke kulturen de tar med etter den Sovjetiske arven.

Likhetene er også den store arven etter Sovjetunionen. En arv der demokratiske tradisjoner var fraværende og en arv der folket lot seg styre av en elite. Denne eliten er for en stor grad erstattet av de økonomiske oligarkene som er i både Russland, Ukraina og Hviterussland. Arven innebærer også arven om korrupsjon. En kultur der det å ta betalt for tjenester har blitt en selvfølge. Sovjetunionen hadde også en utbredt kultur med overvåkning av eget folk som en del av systemet for å holde folket under kontroll. Dette varte så lenge at det ble en naturlig del av arven etter Sovjetunionens fall.

Russlands makt

Russland og president Putin er selvsagt nøkkelen. For Russland vil det være et symbolsk nederlag om folket i Minsk og andre Hviterussiske byer tar til gatene for med krav om å fjerne presidenten og de lykkes. Russland har selv en opposisjon som krever mye av det samme som i Hviterussland. Folket i Russland tar også til gatene i stadig større grad. Om folket i Hviterussland vinner fram, kan det være den stimulansen som trengs i Russland.

I Ukraina brukte først Putin sine militære muskler ved å annektere Krim halvøya, deretter invaderte Russiske styrker sammen med lokale opprørere et område Donbas øst i Ukraina. Måten Russland forsøker å destabilisere Ukraina på er åpenbar.

I vinter brøt forhandlingene om en union mellom Russland og Hviterussland sammen. Aleksandr Lukasjenko ville åpenbart ikke inn i en slik union. Heller ikke det Hviterussiske folket ønsker den. Snart reiser Aleksandr Lukasjenko til Moskva for å ha samtaler med Putin. Åpenbart er det hva som må skje i Hviterussland som står på agendaen. Les min blogg om disse forhandlingene

Om Aleksandr Lukasjenko lar seg presse og at utfallet blir en union mellom Russland og Hviterussland skal være usagt. Men at unionen vil være et tema holder jeg som svært sannsynlig. Forskjeller og likheter til tross, utviklingen vil gå sin gang.

Kilder:

Wikipedia: Euromaidan