Dette innlegget er også tilgjengelig i: English Русский Українська

Eurovision Song Contest eller Mellodo Grand Prix som vi gjerne kaller det i Norge er full av politiske hendelser. Et militærkup ble startet, protestsanger og internasjonale markeringer i et temmelig stort antall. Politikk hører ikke hjemme i Eurovision Song Contest sier noen. Hvorfor ikke sier jeg, hva er anderledes om ved tekster med et politisk innhold enn tekster om kjærlighet? Jeg skal ta dere gjennom noen av eksemplene med politikk i Eurovision Song Contest.

Da Eurovision Song Contest startet militærkupp

I 1974 var et år som for all tid vil framstå som spesielt i Eurovision Song Contest. Vinneren dette året ble ABBA med «Waterloo». Men nummer to er det kanskje ikke så mange som husker. Det ble Italia med sangen «Si».

Si betyr som de fleste vet ja og sangen var et partsinlegg i den forestående folkeavstemmingen om abbort. Si betydde rett og slett ja til abbortloven.

Samme år skjedde kanskje den mest spesielle hendelsen i sankonkurransens historie. Da Portugals innslag dette året ble spilt, var det et hemmelig signal som venstreorienterte i den Portugisiske hæren hadde om å gjøre et militærkupp for så å innføre demokrati. I ettertid har dette militærkuppet fått navnet «Nellikrevolusjonen«. Kuppet gikk godt, det ble gjennomført med få tap og førte til at Portugal fikk innført demokrati.

Sámiid ædnan

I 1980 vant Sámiid ædnan den Norske finalen og ble dermed Norges bidrag til Eurovision Song Contest. Sangen handler om samenes kamp for større selvstyre og kampen mot Alta Kautokeino utbyggingen. En betent politisk sak i Norge den gang.

Sangen ble i ettertid et ikon for samenes rettigheter.

Berlinmurens fall

I 1990 i forbindelse med Berlinmurens fall kom en rekke sanger som til dels hadde et politisk snitt og til dels hyllet at Tyskland igjen ble samlet. «Free to live» fra Tyskland, ”No More Walls” fra Østerike og Norges ”Brandenbuger Tor”

Vinnere i 1990 ble Italia med sangen ”Together 1992”. Denne sangen er en hyllest til Maastricht-avtalen.

Nagorno-Karabakh i Eurovision Song Contest

Konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh områdene skapte også et par situasjoner. Først i 2009 da aller Aserbajdsjanere som hadde stemt på Armenia ble innkalt til avhør av Aserbajdjansk politi. De måtte forklare seg hvorfor. Det var ikke direkte rush i avhørslokalene, bare 34 stemte på Armenina. Dette førte til store protester fra EBU.

Et par år sendere, nærmere bestemt i 2011 stilte Armenia opp med sangen «BOOM BOOM» og med de samme bokstavene skrevet på senen. Dette ble tolket som et stikk til Aserbadjan etter at Armenia vant krigen om Nagorno-Karabakh.

2009: We Don’t Wanna Put In

Georgia ville stille opp med sangen «We Don’t Wanna Put In». Russland protesterte og Georgia fikk ikke stille opp med sangen med mindre de endret teksten. Det ville ikke Georgia som derfor ikke deltok dette året. Teksten er nok en metafor for at Georgia ikke ønsker Putin. I bakteppet ligger at Russland i praksis annekterer et par områder i Georgia.

Da Ukraina vent med «1944»

I 2016 vant Ukraina med sangen «1944», sunget av Jamala. Sangen handler om Stalins forfølgelse, drap og tvangsflytting av Krim-Tatarene i 1944. Sangen må også ses på som en protest mot Russlands annektering av Krim halvøya et par år tidligere.

Året etter arrangerte Ukraina den internasjonale finalen. Russland som dette året valgte en repesentant uten en hjemlig konkurranse valgte Julija Samojlova. Russland viste at Ukraina ville nekte henne innreise fordi hun hadde hatt konsert på det okkuperte Krim. Julija Samojlova var også handikappet og Russland håpet nok at Ukrainas innreisenekt ville føre til negative reaksjoner. Til slutt deltok ikke Russland dette året.

2021: Belarus får ikke delta

Etter presidentvalget i Belarus høsten 2020 der diktatoren Lukasjenko angivelig vant med 80% av stemmene brøt det ut store protester i alle store byer i Belarus. Til musikkfestivalen 2021 sendte Belarus en sang som latterliggjorde opposisjonen. Lukasjenko som kontrollerer TV i landet ville tydeligvis bruke musikkfestivalen til et oppgjør med opposisjonen. Etter protester fra opposisjonen ble det besluttet at Belarus ikke fikk stille opp med denne sangen som ble betegnet som politisk. Landet sendte en ny sang fra samme Lukasjenko tro gruppe med et like klart spark til opposisjonen. Dermed fikk ikke Belarus delta å Eurovision Song Contest 2021.

Les gjerne min blogg om valget i Belarus.

Denne bloggen ble endret 20 Mai 2021