En streik som endret Norge
Streiken til fyrstikkarbeiderne i 1889 førte til lite for de streikende kvinnelige arbeiderne. Det de oppnådde var egentlig lite, men streiken markerte et skille for norsk arbeiderbevegelse. En streik av kvinner, for bedre sanitære forhold og mot en ytterligere kutt i lønnen. Kvinnenes kamp står som et monument i norsk arbeiderbevegelse.
Hvorfor streik?
Årsaken til streiken ble utløst da fabrikkeierne ville kutte lønnen som allerede var liten ytterligere. Dette sammen med et krav om å korte arbeidsdagen fra 13,5 timer til 12 timer og bedre sanitære forhold. Spesielt var kvinnene opptatt av skadene de ble påført ved sitt arbeid med hvitt fosfor.
Streiken startet 23 Oktober 1889 da kvinnelige arbeidere på Grønvolds fyrstikkfabrikk i Oslo gikk til spontanstreik. De gikk ned til Bryns fyrstikkfabrikk og fikk med seg arbeiderne der. I alt ca 400 streikene arbeidere, mest kvinner men også barnearbeidere. Streiken varte til 13 Desember.
Streik for lønn og arbeidstid
Arbeidsdagen var lang. De jobbet 13,5 time om dagen, 6 dager i uka. Arbeiderne ville ha 12 timers arbeidsdag-
Lønnen til fyrstikkarbeiderne var lav og et ytterlige kutt i lønningene ville medføre store problemer for familier som oftest levde med svært lite. På toppen av dette var det et straffesystem, en slags bot. Denne boten var slik at dersom en arbeider kom for sent på jobb ville hun miste 10% av lønnen den uken. Også for en del andre ting var det bot som medførte trekk i lønnen. Dette ville arbeiderne ha en slutt på.
Dette var en streik dels for å få redusert arbeidstiden og dels for å sikre den lille lønnen de hadde.
Hvit fosfor, skadelig
De kvinnelige arbeiderne viste at jobben de hadde var farlig. Hvit fosfor som fyrstikkene ble laget av er svært giftig og kan medføre forgiftning og død. Kvinnene fikk som oftest store hudskader etter å ha jobbet der i kort tid. Kravet til arbeiderene var enkelt, det var mulighet for å vaske seg slik at de fikk vasket bort fosforet.
Doktor Oscar Nissen hadde lenge engasjert seg i arbeidernes arbeidsmiljø på disse fabrikkene. Han ble valgt inn i streikekomiteen sammen med Carl Jeppesen og 3 kvinner fra hver av de to fabrikkene. Oscar Nissen var en sterk bidragsyter til å få opplyst om hvor farlig arbeidet var. Blant annet viste han fram tre kvinner på et møte. En som nylig var startet på fabrikken og var helt fin i sitt utseende, en som hadde jobbet en stund og hadde noen skader av fosfor og en som hadde jobbet lenge med store skader av fosfor.
Dette var med andre ord også en streik for bedre arbeidsmiljø.
Organiseringen
Det ble opprettet en streikekomite. Kvinnene fikk god hjelp med organiseringen, spesielt av Carl Jeppesen. Han forsto at en streikekasse var nødvendig. Oscar Nissen var viktig i formidlingen av hvor skadelig fosfor var. Disse to sammen med 6 kvinner dannet streikekomiteen.
Carl Jeppesen organiserte en rekke støttearrangementer for å få inn penger til de streikende arbeiderne. Innsamlingsaksjoner ble også satt i gang og aviser hadde oversikt over givere.
28 Oktober 1889 ble «De kvinnelige fyrstikkarbeideres forening» stiftet. Dette ble den først fagforeningen i Norge av kvinner. Den første tiden ville ikke kvinnene ha mannlige medlemmer. Men etter hvert slo den kvinnelige og mannlige foreningen seg sammen.
Streiken sluttet
Streiken sluttet ved at kvinnene fikk noe bedre sanitære forhold, samt at systemet med bøter for å komme for sent ble opphevet. Den store seieren kom nok et år sendere da det kom et statlig forbud mot å spise mat i fabrikker som produserte fyrstikker. Dette forbudet kom som et direkte resultat av Oscar Nissen sitt arbeid med å fortelle om de alvorlige konsekvensene fosfor får.
Streiken er en viktig hendelse både for norsk arbeiderbevegelse og for norsk kvinnekamp. Den regnes også som første kamp der arbeidernes helse og miljø spiller en stor rolle.